Studiereisen er nær

FN-linjas studietur går i år til Afrika, til Tanzania og Rwanda. Vi er 10 elever og to lærere som lander i Dar es Salaam om to uker (i skrivende stund), og vi reiser hjem igjen fra Kigali fem uker etter det. Å planlegge en slik reise er spennende og utfordrende.

På FN-linja er vi sammen om studiereiseprogrammet. Alle i klassen har mulighet til å foreslå hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det, og alt er oppe til diskusjon. Prosessen forbereder oss som gruppe og vi får avklart forventningene vi har eller ikke har. Til slutt er opplegget vårt, og elevene har eierskap til det de skal ut på.

Først og fremst skal programmet være relevant og variert. Vi må ha et passe tett program slik at vi ikke kaster bort tida. Men, vi må også ha rom i programmet til å kunne ta ting som de kommer. For det gjør de. Folk vi møter vil foreslå ting vi burde gjort eller personer vi kunne møtt. Noen vil til og med invitere oss med på ting som er veldig hyggelig og i alle fall interessant. Vi må også ha anledning til å bearbeide inntrykkene som gruppe i omgivelser som ikke tar oppmerksomheten hele tiden. Ellers blir fem uker tettpakket med program for mye.

Vi reiser uten guide i et land ingen av oss kjenner spesielt godt. Det er jo læring vi driver med. Vi må derfor opparbeide kunnskap om landene vi reiser i. Dette er viktig for å forstå mer av det vi ser og opplever, og for å kunne takle situasjoner vi kommer opp i. Forskjellene kommer garantert til å sjokkere og begeistre oss om hverandre, men hvor effektivt vi lærer noe av det avhenger av kunnskapen vi har og måten vi bearbeider inntrykkene på. Hvordan skal vi formidle inntrykkene når vi kommer hjem?

Sikkerhet. Trafikk kan være farlig, folk kan være farlige – men vanskelig å komme helt utenom. Alkohol gjør alt enda mer farlig. Heldigvis blir ikke dette inntrykket bekreftet når vi står oppi det og ting faktisk går bra. Det kan imidlertid gjøre oss for varme i trøya igjen, og fokus på sikkerhet må opp på nytt.

Vår største styrke er at vi er sammen, gjør ting som er bra for gruppa og passer på hverandre. I det vi slutter å gjøre det blir ting veldig sårbart. Sikkerhet handler mest om å passe på hverandre, være forutsigbare og tenke på gruppa før seg selv. Samtidig er individuelt opplegg og fokus viktig. Elevene skal bo i mindre grupper hjemme hos folk, og de skal gjennomføre individuelle prosjekter om valgfritt tema. Da må de ta ansvar og ha initiativ, og alt avhenger av deres selvstendighet.

Vi skal ut i verden og representere skolen vår og kulturen vår. Vi skal være åpne, hyggelige, interesserte mennesker som med reisen vår bidrar til mer forståelse og vennskap i verden. Det er ikke småtteri, men det er heldigvis det naturlige for elevene.