Når noe bare «blir sånn»
Av og til kan vi si at ”nei det skjedde bare”, eller ”det ble bare sånn”. Tenk deg at du er 85 år, og ser tilbake på livet ditt, og kommenterer valgene du har gjort med ”det ble bare sånn”. Hvor sant er det egentlig?
Ansatte ved folkehøgskolene i Midt-Norge var nylig på samling, der filosof Einar Øverenget snakket om å tørre å ta egne valg. – Fuglen er ikke fri, sa Øverenget, – det er mennesket som er fritt. Det er vi som har muligheten til å ta valg i livet vårt.
Av og til føles det absolutt ikke slik. Når vekkerklokka ringer kl. 0600 en mørk tirsdag i oktober, lurer jeg på hvor fri jeg egentlig er. Men det er klart , jeg har jo et valg. Jeg kan velge å stå opp, eller å snu meg rundt å sove videre. Samtidig er jeg også klar over konsekvensene av de ulike valgene. Men jeg har like fullt et valg. Som oftest velger jeg en mellomløsning. Bare sove litt til…
– Et ureflektert liv er ikke verd å leve, sier Øverenget, og jeg blir nødt til å stille meg selv de viktige spørsmålene en gang til; lever jeg det livet jeg mener er riktigst for meg? Velger jeg bevisst, eller glir jeg bare inn i hverdagen uten å tenke over at det bare er en person som kan endre den, og det er jeg?
Den franske filosofen Jean Paul Sartre var også opptatt av valg man gjør i livet. Man er ikke mer enn de handlinger man gjør, sa Sartre. Det er det imidlertid de mørke sidene ved valgmulighetene som opptok Sartre. Han sammenlignet alle valgmulighetene vi har i livet med å balansere på en kant langs en bratt skråning. Da kan vi føle frykt, både for å trå feil og falle utfor skrenten, men kanskje aller mest for vår egen dragning mot stupet. Da kommer angsten, sier Sartre. Men han mener samtidig at vi gjennom handlinger i livet kan fordrive denne angsten, og finne mening i tilværelsen. Og kanskje kan angsten også være et sunnhetstegn – det er når vi føler angst at vi er klar over at nå må vi ta valg. Kanskje det da er lettere å velge rett?
Vi som er i folkehøgskolen jobber for at alle, både elever og ansatte, skal ta riktige valg. Ofte er det slik at man tror at det er både enklere og viktigere å ta disse valgene når man er ung. Elevene er jo i en perfekt alder! Tenk så mange valg de må forholde seg til. Da er det viktig å ikke glemme filosofen Arne Næss. Han valgte å være ung hele livet.