U-landslinja lever!

Ettersom vi naa har vaert i Guatemala i en uke har vi avklimatisert oss og  har allerede mange spennende opplevelser som burde deles med dere. Etter en utrolig lang flyreise og utallige sikkerhetsjekker var vi omsider fremme i Guatemala City ved 19-tiden lokal tid, mandag 25 oktober. Derfra gikk turen til Antigua hvor vi ble inlosjert paa et koselig hotell og ganske kort tid etterpaa laa utslitt i sengene vaare. Antigua staar paa verdensarvlista og er en utrolig flott by med en rolig atmosfaere sammenliknet med andre Guatemalanske byer. Bak smaa murbygninger kan man skimte fjell og en vulkan som fra tid til annen slipper ut roykskyer. Antigua er en fargerik by, og dette kan overfores til vaart forste inntrykk av Guatemalanerne; et fargerikt og lekent folkeslag. Etter to dager i Antigua gikk ferden videre til Panjachel, en by som ligger ved den beromte innsjoen Lago de Atitlan. Innsjoen ble skapt for tusenvis av aar siden ved et massivt vulkanutbrudd som etterlot seg et stort krater. Med en gang vi gikk av bussen i Panjachel ble vi overumplet av flere ivrige menn som onsket aa ta oss med paa tur over innsjoen, samt ivrige kvinner som ville selge haandarbeidet sitt.  Saann er det egentlig overalt hvor vi reiser her i Guatemala – ryggsekkene og den lyse huden vekker oppmerksomhet. En av de ivrige mennene klarte aa kapre Marthe og Morten, og ikke lenge etterpaa var vi paa vei over innsjoen til Santiago Atitlan. Der spiste vi lunsj, for saa a vaere vitne til en mayaseremoni til Guden Maximón. Jeanett ofret en sigarett til ham, tradisjonen tro. Mayane ofrer nemlig sigaretter, sprit, cola og penger til denne guden som skal ta bort deres bekymringer.

Etter a ha vaert i Panjachel dro vi videre for aa besoke elever og laerere paa folkehogskolen til Kab´ awil. Skolen ligger et godt stykke fra hovedveien ca 1500 meter over havet, og den lille gaaturen opp til skolen med tunge ryggsekker viste seg aa vaere baade utfordrende og slitsom paa grunn av hoyden.  Paa skolen ble vi tatt utrolig godt imot og fikk en presentasjon av skolen og dens formaal; aa utdanne ungdommer til aa bli ressurspersoner  i sine egne samfunn.  Oss sundelever hadde ogsaa forberedt en presentasjon av Sund; hva vi gjor paa skolen, dens ideologi og formaal, samt samholdet mellom elevene som gaar der.En av elevene paa Kab´awil lurte paa om vi gikk paa en jenteskole, siden u-landslinja i aar bare er jenter. Det fikk vi fort avkreftet. I lopet av tiden paa skolen fikk vi lov a vaere med paa deres daglige gjoremaal, og ble fort knyttet til skolen og elevene der.

Da vi etter et dogn paa skolen skulle reise videre til Huehuetenango, ble vi kastet ut i vart forste mote med chickenbussen – et veldig vanlig, men noksaa spesielt fremkomstmiddel her i Guatemala. Guatemalanerne har tilsynelatende en avslappet livsstil, men det er annerledes paa bussen! Her gjelder det aa komme seg paa sa fort som mulig saann at ikke bussen kjorer fra deg. Ettersom vi var en gjeng paa 17 stykker med mye bagasje tok det naturlig nok en stund aa komme seg paa bussen, men en chickenbuss blir aldri full.

I Huehuetenango feiret vi Jeanetts bursdag ved aa kjope en piñata og fylle den med godteri. Dessuten klarte vi aa knuse en av hotellets vasker. Dagene i Huehuetenango var forholdsvis rolige. Sondag morgen delte vi oss opp i to grupper og reiste hver for oss til spraakskolene. Oppdatering fra spraakskolen kommer senere, og i mellomtiden haaper vi foreldre og venner ikke dor av bekymring! Vi har det flott!

vale, vale!