Nytt fra Maya-gruppa

Hei alle sammen! Her kommer en liten oppdatering fra Maya-gruppa.  For tiden befinner vi oss i fjellandsbyen Nebaj, som ligger paa 1900m.o.h. i Quiché-regionen. Dette er det forste stoppestedet paa vaart 2 1/2 ukers lange feltarbeid. I denne landsbyen bor det ca. 6000 familier hvor 84% er urbefolkning.  Gjennom den norske ambassaden i Guatemala har vi kommet i kontakt med organisasjonen ASOMOVIDINQ. Dette er en organisasjon som hjelper ofre etter borgerkrigen paa flere ulike plan, f.eks. med formelle juridiske prosesser og terapi for psykososiale lidelser. Et  av de viktigste prosjektene organisasjonen jobber med er aa faa tillatelse til aa apne ulovlige massegraver etter borgerkrigen, identifisere levningene og dermed gi de gjenlevende familiemedlemmene et svar og muligheten til aa faa en verdig begravelse. Aapningen av en massegrav gjor det mulig aa bevise dodsarsakene til de drepte, og gjor et erstatningskrav mulig.

ASOMOVIDINQ har som lokal organsisasjon mange fordeler, blant annet at de kan mote ofrene med forstaaelse baade spraklig og kulturelt. Svaert mange mennesker i Ixil-regionen har Ixil som morsmaal. Nyansene i hver enkelts historie kommer best fram paa Ixil – samtidig foregar alle formelle prosesser paa spansk. ASOMOVIDINQ blir dermed et bindeledd og taleror mellom ofrene og statens institusjoner.

Torsdag og fredag, 18. og 19.november, har vi fatt se resultater av organisasjonens arbeid i form av at flere ofre og familiemedlemmer fikk en erstatningssum fra staten.  Vi har blitt veldig oppmerksomme paa at det er viktig for mennesker a faa erkjent sin historie og aa faa vite sannheten om fortiden for aa kunne legge den bak seg.

Her i Nebaj bor vi hos en familie. Vi har fatt laane en del av et rom hvor vi sover paa gulvet. Fordi det er litt kaldt her har vi kjopt to tepper, som vi skal gi til familien naar vi drar, og ASOMOVIDINQ har laant oss papp, en skumgummimadrass og et teppe.  Derfor sover vi godt om natten og vi faar god mat og godt selskap av «mamma» Theresa og barna.  Theresa er enke og har fire barn. Hun jobber med aa lage mat til forskjellige moter. Lordag var vi med og serverte mat, tamales og maisdrikk, til ca. 150 kvinner. Sondag var vi med Theresa i den evangeliske kirka, og det var en opplevelse som gjorde sterkt inntrykk paa oss alle. Mennesker som vanligvis ikke gjor stort ut av seg, lot folelsene ta overhaand. Det var sikkert 300 mennesker i kirka, og storsteparten sang av full halls med hendene i vaaret. Etter aa ha spist frokost i morges var vi vitne til at vertsmor Theresa og sonnen slaket fire honer i bakgaarden.  Aldri en dag uten nye inntrykk og opplevelser.

I morgen, onsdag, skal vi vaere med paa aapningen av en ulovlig massegrav. Mange forberedelser er gjort de siste dagene, og vi forbereder oss paa sterke opplevelser. Baade i morgen og torsdag blir vi opptatt med dette. I tillegg til aa observere de politiske aktivitetetene organisasjonen driver, har vi de siste dagene gjennom dem fatt muligheten til aa laere litt om mayakalenderen, nahualer, osv. Psykologen som er ansatt i ASOMOVIDINQ ga oss i gaar et innblikk i Idas nahual. Ulike dager har ulike nahualer, og hvilken dag du er fodt paa har noe aa si for personligheten din. Dette er komplisert stoff, og vi har ikke laert nok enda til aa forklare det ordentlig. Vaar forklaring av nahualene er derfor svaert forenklet. Interessant er det i alle fall, for vi opplevde at mye av det psykologen sa om Ida stemte. Samtidig er det ikke lett aa si hvor forutinntatte vi var, og saa er vi ikke saa gode i spansk enda at vi skjonner alt. I lopet av de neste dagene skal vi andre; Marit, Renate og Marte ogsaa faa innforing i nahualene vaare. Kan vel kalles en luksusaktivitet, men det er spennende aa laere om dette aspektet av den eldgamle Maya-kulturen og troen.

Det blir det vi rekker aa skrive for denne gang. Vi kan forsikre alle forelde om at vi har det bra og blir tatt veldig godt vare paa. Vi faar praktisert mye spansk hver dag og det er deilig aa kjenne at man forstaar mer og mer! Fredags morgen baerer det videre til Santa Cruz de Quiche, en storre by hvor vi skal i kontakt med en annen organisasjon. Planen er aa bli der frem til avslutningen av feltarbeidet – onsdag i neste uke, for saa aa reise ned til Quetzaltenango igjen og mote de andre feltarbeidgruppene.

Vi er glade i dere hjemme, og tenker stott og stadig paa dere.

Hilsen fra Marit, Ida, Renate og Marte R