Gruvekidsa lever…

.. dog uten tilgang til internett. Kombinert med litt latskap.

Problemstillingen vaar var: Hvordan paavirker gruvedrift miljo og folk i naerheten av gruvene? Etter en natt i Guatemala City, hvor vi feiret bursdagen til Barbro paa en meget sivilisert maate, reiste vi videre til El Estor. El Estor ligger i Izabal, like ved den karibiske kysten, og er en sot, liten by (kjeeedelig!). Vi ble godt tatt imot av Arnoldo aka El Estor-mannen, som jobber for en organisasjon som heter AEPDI. De jobber med urfolks rettigheter i Guatemala.

Forste dagen tok vi baat over Lago de Izabal, og motte ledere fra forskjellige samfunn som her problemer med at regjeringen har vernet omraadene de bor i. I dette omraadet bor det bare urbefolkning. Regjeringen onsker aa kaste dem ut fordi de vil opprettholde sin del av internasjonale klimaavtaler. Det var veldig interessant aa se denne siden av en saa aktuell sak som klimaet. AEPDI hjelper urbefolkningen med aa fore saken for retten, og for oyeblikket er saken oppe til behandling i den interamerikanske domstolen.

Grunnen til at vi besokte El Estor i utgangspunktet er nikkelgruvene som finnes i omraadet. Paa 80-tallet kom canadiske gruveselskaper til el Estor, i skyggen av borgekrigen, for aa utvinne nikkel. Etter at nikkelprisene falt trakk selskapene seg ut, men i 2002 kom de tilbake etter at nikkelprisene steg. Gruveselskapene har faat kjopt store omraader veldig billig av regjeringen. I disse omraadene bor det allerede masse folk, i 17 forskjellige samfunn. Det har derfor oppstaatt en konflikt mellom gruveselskapene og urbefolkningen. I 2006 og 2007 var det mange voldelige forsok paa utkastelser, og en mann ble drept.

For aa utvinne nikkel av jorda maa man hogge ned all skogen, og bruke store mangder vann. Vi var aa besokte et samfunn, Lote 9.  Dette er et av de hardest berorte omraadene, ettersom jorda inneholder veldig mye nikkel. For aa komme dit maa man kjore paa en bittebitteliten «vei» opp veldig, veldig mange bakker.  Folk der tok veldig godt imot oss, og arrangerte et mote hvor de fortalte sin historie om forsok paa utkastelser, bestikkelser og korrupsjon. Dette var for oss alle tre et veldig sterkt mote med lokalbefolknignen.

Etter en uke i El Estor reiste vi videre til Comitancillo i San Marcos helt paa andre siden av landet. Der bodde vi hjemme hos Brigida, som gikk paa Sund i 05/06. Vi ble kjempegodt tatt imot av henne og familien hennes, og hadde en kjempefin uke hos dem. En av dagene der reiste vi ut for aa besoke Marlin-gruva, en av de mest omstridte gruvene i Guatemala. Vi reiste en hel delegasjon (12 stykker) med Kabawil sin pickup.

I Marlin-gruven har de drevet utvinning av solv og gull i fem aar. Det som motte oss forst var et gigantisk hull i naturen, etterpaa fikk vi se an blaa sjo, en blaagronn sjo og en giftgronn sjo. Disse var fulle av farlige giftstoffer og tungmetaller, blant annet cyanid og arsenikk. Gruven forgifter ogsaa de to elvene i omraadet, som er drikkevannet til lokalbefolkningen. Dette har fort til at mange har faatt forskjellige sykdommer, og at jorda som er livsgrunnlaget til folk blir odelagt. I framtiden er det ogsaa sannsynlig at mange mennesker vil faa kreft paa grunn av kjemikaliene fra gruva. Vi hadde ogsaa et mote med en organisasjon som jobber mot gruvedriften, COPAE. Det var veldig interessant. FN har fordomt gruva i San Marcos. Regjeringen i Guatemala har sagt at de skal stenge den, men de gjor det ikke.

Aa se hvordan de internasjonale selskapene utnytter et u-land som  Guatemala har vaert veldig spennende og interessant. Av alle inntektene fra gruvedrift i Guatemala blir bare 1 prosent til Guatemala, mens resten gaar ut av landet til de internasjonale selskapene. En deleier i disse internasjonale selskapene er det norske oljefondet.  I 2009 tjente Norge 203 millioner kroner paa aksjer i gruveselskapet i San Marcos, canadiske Goldcorp.  Norge er ogsaa inne i selskapet i El Estor, HudBay Minerals. Gruveselskapene bryter menneskerettighetene ved aa krenke urbefolkningens rettigheter. Gruveselskapene sier de kommer med utvikling og arbeidsplasser, men det de gjor er aa lage store miljoproblemer, skape konflikt og storre problemer for lokalbefolkningen. Det er stor motstand i lokalbefolkningen, men det pengene er som raar.

Dette var kortversjonen av feltarbeidet vaart. Vi kunne skrevet en masteroppgave, men det gjor vi ikke idag.  I morgen kanskje, nei vent – da skal vi til Tikal! Snakkes til jul!