Valg i Nicaragua

Søndag 6. november er det valg i Nicaragua. I Palacagüina, en landsby i nord,  henger sandinist-plakatene som girlander over veien, og store høytalere utenfor rådhuset spiller kampanjesanger om Daniel, revolusjon og det kjempende folket. Sandinstene er allestednaervaerende, de andre partiene er knapt nok synlige. Slik er det mange steder på landet, men spesielt her i nord hvor sandinistrevolusjonen startet.

I bunn og grunn fungerer Nicaragua som en to-partiordning, selv om mange flere partier stiller til valg. På den ene siden er FSLN, og på den andre siden et liberalt parti, eller en allianse av flere liberale og konservative partier.  Dermed annses bare to av de fem av kandidatene som sannsynlige.

Fra regjeringspartiet FSLN (Frente Sandinista de Liberacion Nacional – Sandinistene) stiller nåvaerende president Daniel Ortega til gjenvalg. Han har møtt sterk internasjonal kritikk for å ha overstyrt grunnloven slik at han kan stille igjen og for å ha forbudt abort i alle tilfeller. PLI (Alianza Partido Liberal Independiente – Det uavhengige liberale partiet) stiller med 80-åringen Fabio Gadea. Fem ulike partier er del av denne alliansen, som utgjør tyngden av opposisjonen mot FSLN. Blant kandidatene med langt lavere oppslutning er Arnoldo Aleman. Han var president fra 1996 til 2001, og har blitt rettsforfulgt for korrupsjonsskandaler, men stiller likevel igjen. Det er altså intet enkelt valg for folk i Nicaragua.

Ortega vant presidentvalget i 2006 med 38 prosent, og sandinistene og mange med dem forventer at han vil gjøre det bedre i år. Men det har de forventet før.  I 1990 ledet ogsà sandinistene på alle meningsmålinger. Likevel vant høyresidens kandidat Violeta Chamorra valget.

Grunnlovsendring

Flere land i Latin-Amerika har lover som begrenser presidenters mulighet til å stille til gjenvalg. Statskuppet i Honduras i 2009 ble framprovosert av at president Manuel Zelaya ønsket å lage en folkeavstemning om det skulle nedsettes en grunnlovsendrende forsamling, blant annet med sikte på å endre denne paragrafen. Ortega har overstyrt denne delen av Nicaraguas grunnlov gjennom et presidentdekret som er godkjent av Høyesterett og Valgrådet. Denne mangelen på respekt for landets lover utgjør hoveddelen av opposisjonens kritikk av Ortega og er også en viktig del av deres kampanje. – Fabio Gadea som president betyr først og fremst en retur til demokratiet, sier Oscar Blandøn, som driver valgkamp for PLI. Det skal også bli slutt på borgerrådenes politiske forfølgelse og statsansatte skal ikke bli tvunget til å være med i et parti.

José Diaz fra Ungsandinistene i Palacagüina er ikke like bekymret, – Det er bra at politikere kan søke gjennvalg. Kanskje hindrer det dem også fra å falle for korrute fristelser, siden de trenger folkets støtte for å kunne bli valgt igjen. Ortega har vært FSLN sin kandidat ved alle valg siden diktaturet ble styrtet, men José mener at snart er det klart for en ny partileder. – Ungsandinistene gir god ledertrening. Spesielt Darling Rios (18) som er leder for elevorganisasjonen, tror jeg at en gang kan komme til å bli president.

Oscar Blandoen mener at det er store sjanser for valgfusk, og at det sannsynligvis er det som skjer om Gadea ikke blir valgt, selv om det kun er partiets egen meningsmåling som gir Gadea forsprang forran Ortega. I utgangspunktet ble det ikke åpnet for valgobservatører. Nå har noen få internasjonale observatører sluppet til, og enda færre nasjonale.

Hugo Chavez til valg

– FSLN har utført utallige sosiale programmer de siste àrene, forteller José. De har hevet alderspensjonen fra rundt 50 kroner i màneden til rundt 370 kroner. Grunnskolen er blitt gratis, universiteter fàr penger til  à gi stipend til tolv prosent av studentene.

Pengene til å finansiere disse programmene kommer i stor grad fra Venezuela gjennom ALBA-samarbeidet. ALBA-samarbeidet består av Venezuela, Cuba, Nicaragua Antigua og Barbuda, Bolivia, Dominica, Ecuador og Saint Vincent og Grenadinene og skal styrke den regionale samhandelen. I stor grad betyr det også at Venezuela bruker av oljerikdommen sin for å støtte opp under prosjekter i andre land på venstresiden. For Nicaragua er denne støtten hele 500 millioner USA dollar, eller sju prosent av BNP. I uken før valget dreide dette seg mye om å inkludere Nicaragua i Petrocaribe og byggingen av et oljeraffineri utenfor kysten for å kunne tilby nok energi til et folk som er vant til å miste strømmen i perioder. Sammen med omfattende husbyggingsprosjekter og lån med gunstige vilkår til småbønder har disse prosjektene hatt stor betydning i et av Latin-Amerikas fattigste land. – Alle disse prosjektene gjør at folk støtter opp om Daniel, mener José.

– Det er ikke bare president vi skal velge, vi velger også hvilken utviklingsmodell vi ønsker for Nicaragua, sier Adrian Martinez, leder for fagforeningen for arbeidere i uformell sektor (CTCP-FNT). – Vil vi fortsette å være avhengige av USA, eller ønsker vi en utvikling basert på samarbeid mellom landene i Latin-Amerika, og som virkelig fokuserer på de folkeflertallets behov?

Artikkelen er skrevet av Julia Loge som er assistent på turen til U-landsklassen i Nicaragua. Artikkelen har ridligere stått på trykk i Klassekampen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *