In arranged marriage, love comes later

Som Taran nevnte i et tidligere innlegg, saa har FN-klassen vaert paa trekkingtur i Himalaya. Til tross for at loeypen vi tok var lagt opp for turister, fikk vi et godt innblikk i hvordan det er aa vaere en nepaleser i landsbygda. Det var rett og slett veldig godt aa komme seg vekk fra bilveier og forurensing, mens rene toy var en mangelvare som var sterkt savnet. Alt i alt, en fantastisk tur der jeg desverre gikk glipp av hoeydepunktet, Poon Hill Sunset, grunnet heoydesyken natten foer.

001

utsikten fra et av hotellene vi sov paa

Vel framme i Kathmandu etter en noe roeff rafting, sov vi paa hotell en natt foer vi endelig fikk moett vertsfamiliene vaares. Lise, Ane, Tina, Jacob, Kristian, og meg har bodd hos Kiran og Nirmala, venner av Jacob fra tiden han jobbet i Kambodsja. Etter aa ha bodd paa noenlunde lugubre hotell i tre uker, var det veldig annerledes aa plutselig vaere del av en familie med en helt annen kultur og tankegang enn oss selv.

Paa dag to hjalp jeg og Tina til med middagen sammen med Nirmala, der vi lagde en nydelig chutney med all slags krydder og groennsaker, ris og dal. Ved aa gjoere noe saa dagligdags som aa lage middag sammen, ble stemningen raskt mindre anspent og jeg fikk anledning til aa spoerre en del spoersmaal som man som oftest ikke spoerr ukjente i gata. For det foerste, saa fant jeg ut at deres familien tilhoerer Brahmninene, som er hinduismens oeverste kaste. Deres forfedre var prester og laerere, og de har som oppgave aa viderefoere Sanskritspraaket, som er et av de eldste spraakene i verden. Nirmala hevdet derfor at aa gifte seg med en utenfor sin egen kaste ville som oftest bli sett paa som et ikke godkjent ekteskap av familiene. Videre var hun er forkjemper for arrangert ekteskap, siden det var det beste for baade familiens omdoemme og for de som skal gifte seg. Til tross for at dette er veldig fjernt fra den typisk vestlige kulturen jeg har vokst opp med, saa har jeg en god forstaaelse for hvorfor hun har disse meningene – det er det hun selv har vokst opp med. Hun haapet ogsaa at soennene hennes paa 14 og 5 skal ta valget om aa ha et arrangert ekteskap. ”There are two types of marriage. One of love, one arranged, but then love comes later”, sa Nirmala til meg om forskjellen melllom arrangert ekteskap og kjaerlighetsekteskap.

008

Fammen samlet til rekechips, popcorn og nepalesisk vin

Videre har jeg faatt snakket en del med soennen paa 14 som gaar i tiende klasse og har 4 maaneder paa seg til aa velge hvilken retning han vil ta i livet karriaeremessig. Han oensker selv aa bli kokk eller kunstner, noe jeg forstaar etter aa ha sett tegningene hans, mens faren vil aller helst at han skal bli ingenioer eller lege. ”If I become a doctor, I will have no time for my family or doing something I like”, sa han om legeyrket. Han fortalte videre at hvis en faar over 80 % paa eksamen (noe han kommer til aa klare), saa er det opplagt at man velger vitenskap videre som retning, mens de som gjerne faar daarligere velger Hotel Management og kan bli kokk. Det er trist aa hoere hvor mye han har lyst til aa velge en helt annen retning enn det baade faren og samfunnet forventer av han, og at han derfor kan bli sittende igjen med en karriaere han absolutt ikke trives med. Men paa en annen side er det rart aa moete enn gutt med en saa lys og positiv fremtid etter aa ha snakket med for det meste gatebarn og barnehjemsbarn saa langt i oppholdet.

Disse fire dagene med vertsfamiliene vaare har vaert baade laererike og veldig morsomme. I gaar stod vi opp klokken halv 6 for aa moete opp paa et apetempel klokka halv 7. Kiran var med, og sammen med Jacob satte de igang flere konkurranser. Den foerste vaar aa komme foerst opp til apetempelet. Det innebar tusen trapper meget tidlig paa morgenen. Videre skulle vi utfoere de samme ritualene som Buddhistene gjoer, med Kristian, Kiran og Jacob som dommere. Alt i alt en ganske intens, dog goey start paa dagen. Vi tilbrakte kvelden hjemme med familien og rommet vaart ble et samlingspunkt der vi hoerte paa musikk, leste blader og tegnet med Nirmala og begge soennene.

014

En av tusen aper i apetempelet

016

En av de tusen trappene vi slet oss oppover

I gaar kveld moette alle vertsfamiliene og klassen til en bedre middag paa en restaurant. Nepaleserne hadde pyntet seg i nydelige saarier, mens vi proevde aa finne det beste vi hadde fra vaar nogenlunde svette og sammenpressede klaer i sekkene vaares. Vi var i et eget avlukket rom der vi maten var en kulinarisk opplevelse og der all slags type mat fra alle hjoerner i verden ble sendt inn paa rekke og rad.Man merker hvor naerme man har kommet familien sin naar Tina og meg kranglet om hvem som skulle sitte ved siden av «mamma». Etter maten satte FN-klassen paa litt norsk musikk, der blant annet oelbriller og Fest hos Mange ble store hits. Absolutt alle, baade store og smaa, ble med aa danse og hele kvelden ble bare bedre og bedre. Alt i alt, en fantastisk avslutning paa flere gode dager hos familiene vaare.

019

Fammen vaar

Sofia

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *