Vi paa jazz har det fremdeles bare bra, og til tross for at diare og liknende er et vanlig tema rundt matbordet, stortrives vi og opplever hver dag noe nytt. Det har for eksempel vaert valg i Gambia, og det er jo ikke noe man faar oppleve hver dag. Siden internasjonal politikk er av stor interesse for meg, har jeg sprunget rundt i landsbyen de siste dagene som en tulling med penn og papir og forhoert meg om hvordan det staar til politisk i dette landet, og paa valgdagen tok vi en tur bortom valglokalet for aa sjekke stemningen.
Saken er nemlig den at president Jammeh, eller His Excellency Sheikh Professor Al Haji Dr Yahya A.J.J. Jammeh, som han faktisk heter (!), har sittet paa makta de siste 17 aarene etter at han tok landet med militaer makt i 1994. Det i seg selv lyser jo korrupsjon lang veg, og lite tyder paa at det kommer til aa bli noen stor forandring i aar. Gambia har offisiell status som et folkedemokrati, og ser kanskje paa utsiden ut til aa vaere et velfungerende demokratisk samfunn i rask utvikling. Det er jo i og for seg sant, men noe demokrati er det altsaa ikke. Du har rett til aa stemme paa hvem du vil, og det er jo ofte det som blir tatt i betraktning naar man definerer ordet demokrati, men blir du tatt i aa si et stygt ord om presidenten, saa blir du arrestert og stilt for retten.
Jeg har snakket med mange av mine nye venner her om valget, og de fleste er faktisk imot presidenten. Mulig at dette er ei uvanlig radikal landsbygd, siden han likevel hadde en oppslutning paa over 75 prosent. Jeg skulle gjerne trukket de jeg har snakket med og deres synspunkter frem i lyset, men det sier seg jo selv at jeg ikke kan nevne noen ved navn for deres egen skyld. De jeg har snakket med som stoetter presidenten, mener at han er aarsaken til at Gambia er et saa velutviklet land som det er, og at han har gjort en formidabel innsats for landet sitt. Mange av dem mener at ingen av valgkandidatene er saerlig gode alternativer, men at han er den som har vist seg aa gjoere den beste jobben. De som er imot presidenten er i og for seg enig i at han har gjort en god jobb, men deler likevel mitt personlige synspunkt om at demokrati er det aller aller viktigste i et samfunn, og boer komme foer alt annet, og at enhver korrupt regjering boer avskaffes. Og det er jo helt tydelig at Gambia ikke befinner seg under kategorien «demokrati».
Spoer du meg saa er dette landet gjennomsyret korrupt. I Kanelai, der presidenten bor, koster feks en pakke ris 250 dalasis, mens den ellers i landet koster 950 dalasis. I Kanelai har de ogsaa et over gjennomsnittlig velutviklet skoletilbud, nyere og mer moderne skolerbygg, og flere rikmannsstroek. Og selvfoelgelig bor presidenten i det fineste huset i den fineste gata i hele Gambia. Ryktet sier at han kjoerer en bil paa lengde med en buss. Dette har jeg ikke sett selv, men jeg har sett at han stroer rundt seg med kjeks, av alle ting, for aa samle tilhengere foer valget. Jeg har ogsaa sett hele Banjul dekket av juletrelys med skriften «HAPPY BIRHTDAY MR. PRESIDENT!» Jammeh forgudes, og det er tydelig at han ogsaa forguder seg selv. Det gaar til og med rykter om at han har et eget krokodillebasseng som han bruker for aa avskaffe sine motstandere. Om dette er sant vites dog ikke..
Presidenten har enormt stor makt og innflytelse her. Han eier nesten alt: institusjoner, politiet, ja til og med pressen. Er det rart at opposisjonen ikke har en sjanse naar han er den eneste som har lov til aa promotere seg selv i forkant av valget? Store deler av landet er fremdeles analfabeter, og hvis noen inne i valglokalet forteller dem at de skal ta denne gule lappen og putte i postkassen, saa gjoer de jo selvfoelgelig det. Uvitenhet og manglende informasjon ser ut til aa vaere et stort problem.
Ikke bare er presidenten korrupt, men opposisjonen er desverre ikke saerlig mye bedre. For opposisjonen bestaar i hovedsak av tidligere ministre som har faatt sparken av presidenten, og som naa vil tilbake. Alle har de som hovedmaal aa faa den naavaerende presidenten ned av stolen. Mange av dem kommer ogsaa fra samme parti. Men naar ingen av dem har verken lov eller midler til aa promotere seg, sier det seg jo selv at heller ingen av dem kommer til aa ha stor nok oppslutning til aa kunne ta kaka paa president Jammeh. Saa hvorfor er det ingen av dem som slaar seg sammen? Vel, det ser ut til at det hersker en form for maktsyke ogsaa hos dem. For ingen av dem er villige til aa gi fra seg en eventuelt presidentrolle.
Her er det heller ikke noe som heter aa stemme blankt, saa hva gjoer man hvis ingen alternativer er gode? Kanskje maa man gjoere som mange av de jeg har snakket med, og ikke stemme i det hele tatt..?
Ida