På eventyr i Nicaragua

Å ta buss i Nicaragua er et eventyr. Hjemme i Norge klager vi ofte på dårlige busser. De kommer for sent, har ikke plass, svaert dårlig luft og er gjerne alt for dyre. Det siste er det minste prblemet her i Nicaragua. En bussreise på ca 20-30 minutter koster gjerne 2,50 norske kroner.

Dårlig luft kan en heller ikke klage på. De har kanskje ikke air condition, men hvem trenger vel det når både vinduer og doerer står på vidt gap? Det eneste problemet er at sveisen ikke er like fin når du en kommer fram, men det bryr igen seg om uansett.

Setene har neppe belter og gjerne bare plass til 1,5 personer men det er like greit å stå i midtgangen under reisen. En har mye bedre oversikt og får trent balansen samtidig. To fluer i en smekk der!

Har du mye bagasje å dra på er heller ikke det noe problem, du kan gjerne ta med det et flyttelass om du vil. (Evt en hoene eller to) Her er nemlig ikke et lite bagasjerom noen hindring. Alt en ikke kan ha på fanget under turen legges på taket! Store backpacker-sekker blir bundet fasti hverandre og rekkverket, og ligger forunderlig nok der når en kommer fram, etter å ha sust gjennom Nicaragua i utallige kilometer i timen. Gjerne gjennom en elv eller to, ettersom regntiden har tatt med seg broene.

I Nicaragua er det en stor naering knyttet til bussindustrien. Foruten bussjåfoeren er det en person som samler inn betaling, under bussturen, i fart. Samme person, eller gjerne en annen har som jobb å rope ut stoppestedene en passerer.

Ved disse stoppene er det en mengde mennesker som selger diverse varer, det vaere seg kylling og ris eller kald drikke. Disse går ofte på bussen og skynder seg gjennom mens de selger varene sine til passasjerene, som samtidig skal av og på. Kommer ikke selgeren seg av i tide foelger de med til neste stopp og går av der. Alt fra gamle damer til små barn loeper rundt og tilbyr mat og drikke til sultne passasjerer.

Er du heldig kan det hende noen underholder med litt trekkspillmusikk under turen. Som alle andre musikere må også disse tjene til livets opphold og etter konserten går de derfor gjennom bussen med en boks du kan pakke penger på. Dette kan vaere en liten utfording når midtgangen er full av mennesker som har et svare strev med å holde seg på bena. For utovende artister er det selvsagt ikke noe problem å broyte seg vei, alle har likevel gitt opp intimgrensene for lenge siden.

For de av dere som ikke har gått i kirken på en stund er det kanskje like greit å ta en busstur. Der treffer en nemlig ofte mennesker som står og forkynner guds ord for alle de heldige passasjerene. Hvem som er mest populaer av forkynneren og trekkspill-spilleren vites dog ikke.

I Nicaragua er det ikke overflod av blier, og bussen er et vanlig framkomstmiddel for de fleste. Mange er avhengig av den for å komme seg til og fra jobb. Her betyr bussene mye mer enn et miljovennlig alternativ til bilen. Det er arbeidsplassen til mange, mange mennesker, og skaper jobber vi i Norge ikke en gang kunne kommet på.

I tillegg er en Nicaraguansk-busstur til tider svaert underholdende og billig. Er du noen gang på disse kanter anbefales det derfor å proeve en noe annerledes busstur!

– Caroline

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *