Som biter fra et puslespill
Nå, som jeg er vel hjemme i Norge, er det rart å tenke på at det bare er noen dager siden vi vandret rundt i Delhis gater med tusen lyder og lukter som trengte seg på fra alle kanter. Jeg hadde forventet at jeg, som aldri før har vært utenfor Europa, ville få kultursjokk da vi kom til dette kontrastenes land. Men det sjokket meldte seg aldri. Jeg elsket alt fra den kaotiske og tilsynelatende lovløse trafikken til den sterkt krydrede og spennende maten. Jeg satte ikke av tid til å blogge under selve turen, så jeg vil her fortelle om litt av det vi opplevde på den fantastiske reisen vår.
Det stedet som for meg fremstår som det beste på reisen er Varanasi. Vi kom hit etter litt over en uke, og jeg tror det var først da jeg åpnet meg helt for inntrykk. Vi ankom byen med nattoget, som i seg selv var en fantastisk opplevelse. Den første natten sov jeg nesten ikke grunnet høy snorking fra alle indere som lå i nærheten av meg, men på denne togturen sov jeg som en sten. Før vi kom til Varanasi hadde vi vært i storbyene Delhi, Jaipur og Agra, og en snartur innom landsbygda der vi så på Kamasutratempler. Det var derfor noe helt annet å komme til denne hellige elvebyen, der en annen type stemning nærmest pulserte i lufta. I byen opplevde jeg blant annet en fantastisk soloppgang fra båt på Gangeselven, et besøk i et jentefengsel og å bli velsignet av en hinduprest. Den ene ettermiddagen gikk jeg, Sofia og Helle ut for å ta bilder, og endte opp med å blant annet spille cricket på elvebredden, se en kremasjonsplass, kose med to nydelige valper, være med på en gitartime og se på en fotoutstilling, alt i løpet av noen få timer. Utrolig hva man kan oppleve ved bare å ha god tid og være åpen for alt!
I fjellbyen Tansen oppdaget jeg noe jeg aldri hadde tenkt på eller lagt merke til tidligere. Jeg og Kristian, assistentlæreren vår, stod i en liten, koselig butikk og kjøpte nepalsk øl(veldig godt!). Da jeg hadde betalt og fikk igjen vekslepengene gjorde Kristian meg oppmerksom på måten nepaleseren ga de til meg. Han la venstre hånd på høyre overarm og ga meg så pengene med høyre hånd. På denne måten ga han med begge hendene. Da butikkmannen så at Kristian prøvde å fortelle meg om hva dette betydde, sa han «respect». Etter denne opplevelsen begynte jeg å legge merke til denne handlingen, og det viste seg at så godt som alle gjorde det. I noen tilfeller opplevde jeg til og med at kelnere gjorde dette respekttegnet da de ga meg maten min. Jeg begynte også å gjøre dette for å vise respekt tilbake til dem, og fikk mange smil og positiv oppmerksom på grunn av dette. Merkelig hvordan en slik liten ting helt forandret mitt syn på betaling!
Den nest siste kvelden på turen befant vi oss i Delhi. Jeg, Taran og Ida hadde dagen før ruslet rundt i en handlegate i nærheten av hotellet for å handle inn varer til Sundmarkedet, som skal holdes til våren. I en av butikkene vi handlet i ble vi spurt om vi ville komme tilbake dagen etterpå, under Sikhfestivalen, og være med å dele ut mat. Da vi kom tilbake fra SOS barnebyer dagen etterpå var vi skilt fra hverandre, så det ble til at jeg dro med Øyvind, Terence og Unni tilbake til butikken. Her ble vi hjertelig mottatt, før vi raskt ble bedt om å ta av oss på beina og klatre opp på et meterhøyt trepodie. Like ved oss jobbet fire menn på spreng med å fordele alskens ulike sauser, paratha(et slags brød) og noe som lignet på potetstappe over i x antall små aluminiumsskåler. Hver gang de hadde et brett klart ble det sendt opp til oss, og ti sekunder senere var all maten delt ut til det sydende folkehavet. En opplevelse jeg kommer til å huske resten av livet!
India er et land med store forskjeller mellom fattig og rik. Dette opplevde vi spesielt i hovedstaden Delhi, der man ved en ti minutters kjøretur i tuktuk(en trehjulstaxi) kan reise fra ytterste fattigdom til største luksus. Disse forskjellene kan også oppleves på byens spisesteder. Tirsdag morgen spiste jeg og Unni en veldig god frokost i en av Delhis bakgater, stående sammen med indere. I begynnelsen av turen ville vi nok ikke gjort dette pga frykt for mageproblemer, men etter fire uker på reise var ikke dette noe problem. Tror nok Delhi er en backpackers paradis, vi betalte ca. 1kr for denne veldig mettende frokosten! Noen timer senere befant vi oss på Pizzahut, hvor de andre spiste frokost og vi feiret Tarans bursdag. Her var det mer velstående indere som spiste, gjerne familier som skulle kose seg litt. Enda noen timer senere satt jeg og Unni på en koselig bokkafe i en annen del av byen. Her var det en internasjonal atmosfære, vi kunne vært hvor som helst i verden. Inderne som spiste her kledde og oppførte seg som vestlige, der de satt med Mac’en sin og snakket i telefonen, eller kunstnersjelen som diskre malte de andre besøkende.
På en måte kan man si at disse opplevelsene er som biter fra et puslespill. Om man ser på dem separat sier de ikke så mye, men om man setter dem sammen får man et overveldende og unikt bilde av en helt annen kultur.
– Cecilie
