Velkommen til India!

Vi har snart vært i Bangalore i én uke, og allerede har vi fått tatt del i en indisk festival, og fått erfare den fantastiske indiske gjestfriheten. Slike opplevelser skal det bli mange av i løpet av de neste tre månedene som fredskorpselev i India!

Det er vår første uke i Bangalore, og Madelen, Helene og jeg er ute og vandrer i et fremmed strøk søndag ettermiddag. Da det begynner å bli mørkt bestemmer vi oss for at det er på tide å finne veien hjemover. Mens vi prøver å få tak i en rickshaw, ser vi tilveldigvis inn i en sidegate og får øye på en stor folkemengde samlet rundt en fargerik gudeskikkelse. Vi går forsiktig i retning av festlighetene, men er litt usikre på om tre utenlandske jenter er velkomne til feiringen. Det slipper vi heldigvis å lure lenge på, for plutselig kommer en ung mann bort til oss og drar oss inn i mengen! Da kan vi tydelig se guden fra framsiden, og ser at den har et stort elefanthode. Mannen spør oss om vi vil lære å tilbe Ganesha, og vi nikker ivrige. Han huker tak i en jente som bærer et fat med en liten flamme, og viser oss hvordan vi skal legge hendene i flammen og så ta de mot panna, gjentatte ganger. Så får vi hvite blomster i håret, rød prikk i panna, og en håndfull stekt ris å spise. Det er storslagen fest, med fyrverkeri, musikk og dans.

Etter hvert kommer vi i snakk med et par jenter på vår alder som står innenfor porten til huset sitt og følger med på festivalen. Det viser seg at en av jentene er student ved Christ University, universitetet vi er tilknyttet her nede, og snart blir vi invitert med inn! Aldri har jeg opplevd så stor gjestfrihet! En av jentene springer ut for å kjøpe en flaske cola å servere oss, og snart blir vi overtalt til å spise middag med familien. Familien er kristne, og deltar derfor ikke i Ganesha-festivalen, men liker godt å følge med på de hinduistiske festivalene. Faren i familien er musiker, og moren arbeider på et av kontorene på Christ. Etter et godt indisk måltid med ris, fisk, og masse krydder, må vi begynne å komme oss hjemover før det blir for skummelt å være ute, og jentene hjelper oss finne en rickshaw som tar oss hjem til National Games Village.

Da jeg fortalte om denne gjestfriheten til en indisk student på Christ, flirte han og sa «Velkommen til India!» (Ja, på norsk. Han har nemmelig også vært fredskorpselev på Sund, og tilbrakt et år på Inder-øya!)

(25.09.11)
– Vera Vik Bjarkø