Byen Bangalore: Fra grønne lunger til IT – business
India går i dag gjennom store endringer. Det gjenspeiles i alt fra populærkultur, næringsliv, måten politikk drives på og sammenheng mellom tradisjoner, kultur, religion og ritualer. I en økende økomoni, stiger også forskjellene. Gjennom fordelingspolitikk, forringelse av naturressurser og med truende vannmangel og politiske konflikter, ligger det noen utfordringer. Hvordan India svarer på utfordringene er ikke avgjørende for landet selv, men for verdenssamfunnet som helhet.
Byen Bangalore i Sør-India har gått igjennom en drastisk forvandling. Da vi kjørte rickshaw gjennom et krumspring av gater i Bangalore, tenkte jeg avogtil at byen var en segregert by, uten å ha noe å sammenligne med av andre indiske byer. Det var heller graden av ‘diversity’ – forskjellene mellom slumbydeler, fine bydeler, arkitektur, grøntområder, IT-bygninger og diverse enterprises. Bangalore, som tidligere var kjent for å være byen med alle de store grøntområdene, har nå et økende sentrum for internasjonale IT – og ingeriør – bedrifter. Bangalore har en voksende middelklasse, det har spare – og lånegrupper og en “emerging economy”.
En stor del av innbyggertallet i Bangalore bor i slum, og vi både hørte og leste at det i dag var 700 slummer i byen. Det virker kanskje ikke slik utad. Slummer defineres av FN som “fattige, overbefolkede samfunn som mangler tilfredsstillende tilgang til trygt drikkevann og sanitet, offentlige tjenester, grunnleggende infrastruktur og kvalitetslosji.” Var dette slik folk vi møtte opplevde sin egen hverdag og eget hjem?
I området Rajendranagar, hvor vi oppholdt oss endel, var det fint å være. Smale gater som var vasket og feid, åpne dører inn, sladder og prat på trappa og smil og hilsener. Det jeg likte aller best, var at det ble gjort sånn flid med farger og bygg. Området var i sin helhet enormt fargerrik. Om morgenen brukte kvinnene å gå ut på trammen foran huset og krittmale et intrikat mønster for dagen.
På utstilling på Fredsprissenteret en gang i Oslo, stilte en fotograf ut bilder i stort format. Bildene var satt sammen som vegger i firkantede hus. En kunne gå inn mellom bildene og nesten oppleve at en var inni et hjem, sammen med de som bodde der. Fotografen hadde tilbrakt tilsammen flere år i fire familier som bodde i fire forskjellige slummer, i tre kontinent. Jeg antar det er likheter i måten folk bor på, samtidig er mangfoldet i enhver slum så stort, og utfordringene og mulighetene så mange.
Flere slummer er i dag stadig mer utviklet. Mange familier med god inntekt, bor også i Rajendranagar. Det kan tas opp lån til å bygge hus, blant annet gjennom de mange spare – og lånegruppene som finnes. I et fordypningsprosjekt fikk vi intervjue sjefen på en underavdeling i en av Indias største banker. I sin travle hverdag multitasket han, ved å snakke med en gruppe kvinner som kom innom for å få undertegnet avtale om lån, svare på våre spørsmål og å drikke chai. Den nye “Microfinancebranch’en” jobbet utifra et innovativt og uvant konsept; å samarbeide med spare – og lånegrupper i alle hjørner av Bangalore. Noe sier meg at dette faktisk fungerer.
I visse områder i storbyen er det fortsatt utfordringer med infrastruktur og kloakkanlegg, som ikke er tilstrekkelig utviklet. Samtidig engasjerer folk seg i miljø og gjenvinning. Eksempler på dette er søppelsorteringsprogram, som “Waste Management Project”, gjennom Centre for Social Action. Målet med prosjektet er å skape et hygienisk og rent miljø. Ansatte jobber med sortering, komposterting og resirkulering av avfall som husstander i første omgang samler sammen og setter utenfor huset sitt. Det sorterte avfallet blir så solgt videre.
Det er vanskelig å kategorisere en slum for å være en slum. I CSA brukes ‘local communities’ istedenfor ‘slum’. Et lokalsamfunn er da kanskje et bedre begrep å bruke?
Tekst: Helene Skaatan
Foto: Vera Vik Bjarkø
