Småbøndenes folkehøgskole Kab’awil i Guatemala

I 2001 kom vi på U-landslinja i kontakt med bondeorganisasjonen Kab’awil (som betyr ”dobbelt syn” på mayaspråket quiché). Organisasjonen hadde sprunget ut fra frigjøringsbevegelsen URNG som på begynnelsen av 1990-tallet hadde begynt å planlegge for fred i det krigsherjede landet Guatemala.

Et av de sentrale konfliktområdene og årsakene til borgerkrigen var den urettferdige fordelingen av jorda. Et fåtall av rike familier av europeisk herkomst eide mesteparten av den dyrkbare jorda, mens et økende antall mayaindianere og andre fattige bønder (mer enn halvdelen av befolkningen) ble sittende igjen med mindre og mindre jord å dyrke. I fredsavtalen som ble undertegnet i 1996 etter 36 år med borgerkrig, ble det foreslått å opprette et fond (Fondo de Tierras) som skulle sørge for å garantere for lån slik at jordløse familier kunne gå sammen om å kjøpe jord. Kab’awil hadde siden 1993 begynt å organisere grupper av småbønder og jordløse for kreve jordreform og gjenerobre jorda som den spanske erobringen hadde tatt fra urbefolkningen. I tillegg var mayaenes rettigheter til eget språk, kultur og identitet sentrale elementer i Kab’awils kamp. Gjennom demonstrasjoner og markeringer bidro Kab’awil til å få satt jordproblematikken i Guatemala på dagsorden.

Da Fondo de Tierras (Jordsfondet) begynte sin virksomhet var Kab’awil en viktig samarbeidspartner og de klarte å forhandle slik at over 500 av deres familier fikk tilgang til jord gjennom kjøp av ca. 10 større landbrukseiendommer. Men utfordringene stoppet ikke der. Nå skulle jorda drives i fellesskap med lønnsomhet. Dette ble veldig vanskelig for flere av gruppene da mesteparten av de fattige bøndene manglet både utdannelse, ledererfaring og erfaring med å drive en plantasje. Kulturelle ulikheter mellom familiene som gjerne kom fra forskjellige steder i landet gjorde det også vanskelig å kommunisere og skape enhet. Resultatet var i enkelte tilfeller splittelse og at noen ga opp sin del av jorda og dro tilbake til sine hjemsteder da inntekter uteble grunnet dårlig lønnsomhet.

I denne situasjonen begynte Kab’awil å fokusere mer på viktigheten av opplæring og politisk skolering. Samtidig innledet vi på Sund folkehøgskole et samarbeid med Kab’awil gjennom Fredskorpset som innebar en utveksling mellom ungdommer fra Guatemala som kom til Norge og gikk et år på Sund og fortrinnsvis tidligere elever fra Sund som dro til Guatemala et år og jobbet sammen med Kab’awil både sentralt og ute i lokalsamfunn.

Gjennom besøk og samtaler med ledelsen i Kab’awil ble ideen om å starte en folkehøgskole i Guatemala født. En skole som kunne kombinere frigjøringspedagogikk, mayaenes tradisjonelle måte å formidle kunnskap og den nordiske folkehøgskoleideen og som kunne danne grunnlag for å styrke organiseringen på landsbygda og utdanne morgendagens ledere i Guatemala.

Det ble søkt om midler fra Norad i 2003 og i perioden 2004-2010 mottok prosjektet støtte fra Norad, Sund folkehøgskole, Inderøy kommune m.fl. Første året (2004) foregikk undervisningen på kontoret til Kab’awil i helgene, mens fra 2005 ble det leid bygninger for å ha internat og heltidsundervisning. Det ble parallelt samlet inn penger for å kjøpe tomt der den nye skolen skulle bygges og 23. mai 2009 stod bygningene ferdig etter flittig dugnadsinnsats fra Kab’awil-medlemmer, elever på Småbøndenes folkehøgskole og enkelte frivillige fra Norge. Den norske ambassadøren Lars Vaagen var bl.a. til stede og under den offisielle åpningen.

Fra 2011 har imidlertid aktiviteten på skolen dalt drastisk; dels fordi støtten fra Norad ble utfaset og dels fordi Kab’awil ikke hadde lykkes i å skape et grunnlag for bærekraftig drift. Dette har de fortsatt å jobbe med, men samtidig har organisasjonen mistet støtte fra ulike organisasjoner, som ofte gir dette bare i begrensede tidsrom. Dette har ført til at det er mange færre som jobber fulltid i organisasjonen og har mulighet til å beskjeftige seg med den slags utviklingsarbeid.

Høsten 2011 var U-landslinja på Sund på studietur i Guatemala og besøkte bl.a. Småbøndenes folkehøgskole Kab’awil. Skolen ligger i et idyllisk område oppe i åssiden med flott utsikt og natur rundt seg. Spontant var det flere elever som utbrøt: ”Her kunne jeg godt tenkt meg å gå på folkehøgskole!” Ideen ble brakt med videre tilbake til Norge og etter diverse møter og planlegging med elever og lærere ble det utlyst et nytt halvårskurs på Sund som skulle starte opp i januar 2013 med 12 deltakere og Morten Almaas som lærer/koordinator. Det tok ikke lang tid før kurset var fylt opp.

Planen er at de norske deltakerne gjennom sin kursavgift bidrar til å finansiere drift av skolen slik at ca 25-30 guatemalanske elever kan gå på skolen sammen med de norske. Undervisningen vil være felles og vil dreie seg om de samme temaene som Småbøndenes folkehøgskole har konsentrert seg om tidligere: jordbruk, miljø, ernæring og helse, organisering og kultur i tillegg til historie, politikk, mayaenes kosmovisjon m.m. Det vil legges stor vekt på praksis og elevene vil få ansvar for matlaging, rengjøring, vedlikehold og praktisk arbeid i forhold til jordbruk, utbedring av vei, utvikling av eiendommen og ikke minst løsning av vannproblematikken.

Da tomta ble kjøpt stod det i kontrakten at det fulgte med vann til eiendommen. Men i ettertid har det vist seg at tidligere eier ikke hadde rett til å tilby dette. Av ulike årsaker har ikke vannkomiteen i bygda gått med på å gi vann til skolen. Dette har ført til at Kab’awil har begynt å lete og grave etter vann sjøl på tomta. Da jeg var i Guatemala i sommer hadde de gravd to brønner og funnet vann, men siden det var regntid da og brønnene delvis ble fylt opp med regnvann måtte de vente til den tørre årstid for å avgjøre om det kom til å bli tilstrekkelig med vann for skolen. Dernest er det et større prosjekt å pumpe vannet opp til skolen; noe som vil kreve en større investering. Foreløpig har ikke Kab’awil midler til dette, men kanskje halvårskurset med Sund kan være starten på en bærekraftig drift på skolen. Det blir spennende å følge med….

Tekst: Vidar Pedersen, lærer U-landslinja

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *