Om livet på språkskole i Chui’tziribal

Hedda og Thea skriver om vertsfamilie.

Når vi ankom Chui’tziribal fikk vi tildelt hver vår familie. Klassen var svært nervøse og spente på hvilken familie vi skulle bos hos i to uker.

Vi tror vi snakker for alle når vi sier at vi har fått det best og største rommet i huset, unntatt Niklas som sover bak en gardin i butikken i huset.

Vi bor hos Maya-familier og det er veldig vanskelig å tilpasse seg kulturen her fordi den er totalt annerledes enn der vi kommer fra. Vi får tre måltider om dagen, frokost ca. 7.30, middag ca. 13.30 og kvelds rundt 19.00. Det er ikke snakk om at vi får hjelpe til med hverken matlaging, oppvask, rengjøring eller klesvask. Vi blir virkelig behandlet som kongelige.


I familien er det veldig vanlig at mannen arbeider hver dag, ofte flere dager i strekk i byer i nærheten. Moren gjør alt av husarbeid, passer barn osv..

Kommunikasjonen blir bedre og bedre for hver dag, men noen ganger føles det helt håpløst. Ungene her, cirka 70 stykker blant 30 familier elsker å leke med oss, noen ganger kan det bli litt i meste laget, da man som regel har tre lekne barn i senga når man egentlig bare vil sove. Men vi skjønner jo at det er stas for dem å leke med oss.

Et eksempel på dette er at ting som kamera, touch-telefon og ipod er noe de fleste ikke har sett, så det er alltid populært når vi tar det fram.

En ting er sikkert, å bo i et samfunn hvor det er så lite penger og kunnskap om hva som er «utenfor», har gjort oss veldig bevisste på hvor godt vi lever i Norge og hvor mye kunnskap vi har som vi ellers tar for gitt.

Vi blir godt tatt vare på, nesten for godt. Og det er veldig lærerikt å være her. Vi har åpnet øynene for noe vi ikke trudde fantes.

Marit skriver om sitt førsteinntrykk av Guatemala

Då vi landa i Guatemala for ei veke sidan, vart vi møtt av ein flyplass full av liv og ein biltrafikk prega av tuting og galne forbikøyringar.

Vi kom oss fort frå flyplassen, men livet og biltrafikken lever vi framleis med.

Personleg er maten ei utfordring. Her lever ein på tortillas av mais (nei det er ikkje sånne tortillas som ete til taco), ris, kylling, bønner og ulike grønnsaker. Dei første dagane tenkte eg: eg kjem ikkje til å klare å leve på dette i åtte veker! Men utruleg nok, har eg blitt vant til det og no er det faktisk godt med tortillas og bønner.

Ein ting som ikkje har forandra seg, er førsteinntrykket av folket her. Alle er venlege, hjelpsame og forståelsesfulle. Vi blir tatt alt for godt vare, sjølv om vi har med oss meir ull-undertøy enn dei nokon gong har sett! Så til alle foreldre og andre bekymra, ikkje ver redde! Vi lever og det i dei beste vilkår som er moglege her nede.

Sivert skriver om språkskolen

Da er første uke med språkskole ferdig og spansk-kunnskapene har fykt rett i taket. Kanskje ikke helt, men det går ihvertfall framover. Fra det å si «No comprende» og «no habla español» tjue ganger i timen, klarer vi nå i det minste å gjøre oss delvis forstått.

Skoledagen er fra 8-12 med en liten pause klokka halv 11, som blir sånn passe lang. På kvelden etter aktivitene i regi av skolen har vi fått rutine på å gjøre lekser sammen. Så kan vi i det minste være håpløse sammen.

På torsdag hadde et lite innslag av norsk folkedans sammen med lærerne. Dansingen gikk bra, men de slet litt mer med teksten. Alle foruten to skal beholde lærerne sine til neste uke, som jo er et tegn på at vi har fått ganske flinke lærere.

Niklas skriver om historie

Den første ettermiddagen på språkskolen fikk vi et foredrag om Guatemalas historie etter koloniseringa. Carlos, en av sjefene å PLQ (språkskolen), fortalte oss om hvordan Guatemala ble erobret og folket undetrykk og utnytta f.o.m 1500-tallet.

Det ble understrekt at koloniseringa ikke bar ehandler om landets fortid, men fremdeles påvirker den dag i dag. Til tross for den såklate uavhengigheten i 1821 har ikke endret seg stort. Et lite mindre-tall dominerer politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt.

Den gode trenden etter revolusjonen i 1944 tok brått slutt da landet ble kuppet av konservative jordeiere med støtte fra Usa.

Carlos’ foredrag var et viktig bidrag til å kunne forstå Guatemala idag og for å reflektere over det samfunnet vi er en del av akkurat nå.

Magnhild skriver matlaging på guatemalsk vis

På tirsdag førsta uka på språkskolen fikk vi mulighet til å være med å la tradisjonell guatemalsk mat. Det kom tre kvinner som skulle vise oss hvordan matlaginga foregår på ett guatemalsk kjøkken.

Vi fikk være med å renske forskjellige grønnsaker som vi absolutt ikke har vært borti før. Vi fikk også være med å lage tortillas, noe de hadde mye mer taket på enn det vi hadde. Vi fikk også prøvd oss på å piske eggehviter med gaffel – men vi så ikke særlig forskjell på eggehviten før de guatemalske kvinnene tok over. Og vi innså at det er ganske annerledes å lage mat her enn hjemme. Her har de ikke elektriske ovner man bare kan vri på noen knapper for å sette i gang, her har de gammeldagse ovner som de fyrer med ved i.

Da maten var ferdig fikk vi servert hvert vårt fat overfylt med mat. Det som lå på tallerkenen var en slags fritert blomkål og en annen fritert grønnsak, en tomatsaus, ris og selvfølgelg tortillas ved siden av. Det var veldig velsmakende og slettes ikke noe verre en tradisjonell norsk mat. Oppsummert: en fin opplevelse og mye god mat!

Hilsen halve u-landsklassen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *