Fattigdom blant maya
Før vi dro til Guatemala funderte vår gruppe på hva fattigdom virkelig er. Kan man kalle en kvinne med en fantastisk familie og mye glede fattig fordi hun mangler litt penger?
Hva er egentlig fattigdom mangelen på? Penger? ting? kjærlighet? Etter å diskutert litt og egentlig ikke kommet fram til noe konkret gjorde vi oss klare til feltarbeid og var åpne for det meste.
Vårt feltarbeid begynte på Fincaen La California. Her fikk vi utdelt vårt eget hus og ble godt mottatt av de tre av syv eierne i kooperativet som var til stede. California eies altså av et kooperativ og dette er mye av grunnen til at denne fincaen går så bra, vi så tidlig at et godt samarbeid er nøkkelen. Orlando, Santos og Jesus, passet godt på oss under oppholdet og vi fikk være med på mye spennende i den en og halve uken vi bodde på fincaen. Vi luket ugress på en liten åker og plukket kaffe. Lukingen gikk greit, men vi bidro ikke så mye med de 12 kg vi plukket av kaffe, i forhold til de 60-70 kg de plukket i en striesekk hver. Som de forøvrig bærte på ryggen. Men vi tok igjen mye jobbing ved å sortere kaffefrø, noe vi ble meget gode til etter hvert. Vi var også med på å levere kaffen, en utrolig morsom opplevelse. Pick-upen vi satt i var fylt med sekker med kaffe, og på toppen av alle skulle vi sitte. Regnet på vei tilbake pisket oss i ansiktet og kulden kom inn til beinet, men en opplevelse det var det virkelig!
Selv om det er en del kaffeplukking på California, er det ikke dette de tjener mest på. Kaffen har nemlig vært litt ustabil på markedet, noe som gjør at å dyrke kun kaffe ikke gir så mye inntekt. I hvert fall ikke for La California, kaffe er kun en ekstra inntekt på denne fincaen. Det som virkelig gjør California til en vellykket finca er gummien. På La California har de nemlig utvinning av Gummi. Gummien har ligget stabilt på markedet og dermed har gummien vært mye av grunnen til at fincaen klarer seg så bra og at de har nedbetalt gjelden sin. Vi var også med å levere gummi, et stort lass med 4500 kg.
Vi så tidlig at familiene lever et godt liv. Men det har ikke alltid vært lett for de på La California – de var en finca i fattigdom for, men med mye jobbing og samarbeid kom de seg ut av det. Vi hadde nå fått sett litt på hvordan det er når man har kommet seg ut av fattigdom, men vi hadde enda ikke sett på fattigdom slik vi ville i feltarbeidet vårt. Dermed tok vi turen til nabo fincaen, der kontrasten ble stor!
El Tezorro er en virkelig fattig finca. Her har de kun kaffe, og fordi kaffe har gått mye opp og ned på markedet tjener ikke fincaen tilstrekkelig. Det er mangel på inntekt og fortsatt må gjelden på fincaen betales. Det har vært mye problemer med ledere og dyrking og nå sitter de dypt i det. Fincaen har 30 familier, men det er kun åtte på stedet. Resten av familiene vet ingen hvor har blitt av. Her ser vi kanskje konsekvensene av lite samarbeid, og når de først sitter i fattigdom er det vanskelig å komme ut av det. Det er dette som gjør fattigdom til et så stort problem, og derfor mange trenger hjelp til å komme seg ut av det. Men det er vanskelig å få hjelp, spesielt når det er så mange andre som trenger det samme. Det var vanskelig å se, spesielt når vi kommer fra et så trygt og rikt land som Norge. Men mange i Guatemala vet ingen annen hverdag og jobber hardt for å i det minste holde på det de har.
Til nå hadde feltarbeidet gitt oss både utfordringer og mye å tenke på, men vi var fortsatt ikke helt ferdige.
Etter tiden vår på California var det trist å si hadet til de som har passet så godt på oss. Men det var tid for en liten endring. Dermed tok vi fatt på veien til Tacajalbe i nærheten av San Fransisco el Alto der en av de i California kooperativet var villig til å ta oss inn. Vi bodde med familien til Juan, en koselig familie som også passet godt på oss. Tacajalbe hadde noen fattige hus, men i dette strøket har de funnet en «løsning». Om det er en god eller dårlig løsning kan man vel spørre seg i og med at det er en ulovlig en. Mange av barna i nærheten har nemlig dratt til USA for å jobbe. Dette så man stor forskjell på, husene til de som har vært i USA var store og meget amerikaniserte. Å dra til USA hjelper hver enkelt familie ut av fattigdom, men landet er fortsatt et fattig et. Forhåpentligvis kan de som har vært i USA se ting i et annet lys og begynne å jobbe med problemene i Guatemala.
Under oppholdet i familien til Juan ble vi med «moren vår» til et møte. Uten å vite hva vi egentlig gikk til fant vi straks ut at det var et «micro-lån» møte. Noe som var midt i blinken for vårt feltarbeid om fattigdom. Micro-lånet hjelper kvinner til å starte sin egen bedrift, slik kan en kvinne uten penger, tjene litt mer til familien sin og kanskje få det litt lettere. Men en ting er sikkert, i dette landet er de villig til å jobbe hardt. Dette ser man kun ved å ta en titt ut i gata, der bord, striesekker med mais og diverse blir bært på rygg og hodet. Helt lamslåtte står vi på sidelinjen og må kanskje innrømme at vi har hatt det rimelig lett med våre husplikter i Norge. Vi hjalp også litt til med rensing av mais, men haugen vokste fort og det var mer mais der når vi var ferdige med jobbingen enn det det var før vi begynte.
Vi som en gruppe har sett mye problemer her i Guatemala, men også mye glede. Menneskene i dette landet er fantastiske. Familie får nesten en hel ny mening når vi ser hvor godt de har det sammen, selv om de kanskje mangler noen mynter. Dette bringer oss tilbake til begynnelsen – hva er egentlig fattigdom? For oss er det kanskje mangelen på ting og penger. Men kjærligheten de har for hverandre her i Guatemala bygger en pute slik at fattigdommen ikke tar knekken på dem. Så selv om man kan fundere på hva fattigdom er, er det tydelig at det er nok problemer å ta tak i i Guatemala – og forhåpentligvis får vi spredd litt av dette budskapet.
Linnea, Marit og Marianne.