Det urettferdige byggverket
For lite har blitt sagt og skrevet om urettferdigheten i Guatemala. Den urettferdige strukturen er spikret fast i det vulkanske landskapet og de frodige markene. Plankene som har blitt brukt morkner ikke selvom man startet på byggverket for mange hundre år siden.
De første spikrene ble spikret inn i landets struktur når spanjolene invaderte kontinentet, og deretter har andre rike, vestlige land også blitt med på byggeprosjektet. Til tross for at kolonitiden er over og Latin-Amerika ikke lenger så ofte omtales som USAs bakgård, står byggverket like stødig og stadig nye planker og spiker tilføres den urettferdige strukturen.
Å dra ut spiker etter spiker og rive byggverket kan virke nytteløst i dagens Guatemala. Utnytting og diskrimininering er blant de mange spikrene som har rustet fast i landet. De med makten i Guatemala hviler seg avslappet mot den stødige strukturen. Den ene siden er lent mot interessene til landets lille, men veldig rike overklasse bestående av et fåtall guatemalske familier. Den andre siden er lent mot utenlandske interesser og selskaper. I de fleste tilfeller sammenfaller disse interessene og dette gjør det enkelt å lene seg mot begge sider av byggverket samtidig. Makthaverne i Guatemala er derfor en sterk allianse mellom landets rike overklasse og utenlandske interesser. De er sammen dyktige vedlikeholdere av deres elskede byggverk.
Folkets interesser har den dominerende eliten aldri lent seg mot. De har ikke en gang beveget seg i den retningen. Dette skyldes at det guatemalske folket aldri har hatt mulighet til hverken å rive det eksisterende byggverket elle bygge sitt eget reisverk bestående av folkets interesser. Alle forsøk på nye reisverk har blitt revet allerede før grunnmuren har stått ferdig. Den urettferdige strukturen har aldri tillatt at andre alternative strukturer bygges opp og spikres fast i landet. Den nåværende strukturen og et alternativt rettferdig reisverk har for motstridende interesser, og i denne konflikten står ruver den eksisterende strukturen.
Et godt eksempel eksempel på hvordan den urettferdige strukturen er synlig i det guatemalske landskapet er innenfor utvinningen av naturressurser. Naturressurser i form av gruvedrift, vannkraft og oljeutvinning. Dette er prosjekter som følger den byggeoppskriften som koloniherrene tok med seg over Atlanterhavet for over 500 år siden. Alternative byggeoppskrifter på slike prosjekter kunne kanskje kommet folket til gode og hvisket ut den gamle konfliktlinjen mellom folket og landets dominerende elite. Istedenfor lider folket under disse prosjektene og all folkelig motstand mot prosjektene blir hardt slått ned på. Denne undertrykkelsen av den guatemalske mannen og kvinnen blir slått ned på med en hammer som er sponset av pengenes makt i dagens verden.
Det er så mye jeg kan skrive om i forbindelse med urettferdigheten i mitt kjære Guatemala. Jordfordelingen, fattigdommen og diskrimineringen. Listen kan fortsette så mye lenger. Allikevel finnes det krefter i Guatemala som gjennomskuer systemet og ønsker å forandre hverdagen til seg selv og sine medborgere. Et eksempel på dette er en liten folkehøgskole langt til fjells i det vulkanske landskapet. Her lærer den guatemalske framtiden å forstå landets eksisterende struktur, for at de deretter skal være istand til å rive dette byggverket og sammen bygge et nytt, stødig byggverk basert på rettferdige og bærekraftige materialer. Den guatemalske framtiden er mine medelever her ved Småbøndenes Folkehøgskole. De kommer til å bli landets dyktigste snekkere og jeg ser allerede det nye byggverket i horisonten.
Åse Birkeland Nesdal