Feltarbeid Barn – Guatemala

Jeg (Martine), Norah, Nina og Julie har hatt feltarbeid om barn. I 2 uker bodde vi paa finka Veracruz som er en plantasje hvor folk bor aa dyrker kaffe, bananer, bonner og mais. Vi har bodd i hver vaar vertsfamilie som har vaert utrolig snille og gjestfrie. Den forste uka var ganske toff i aa med at de var saa utrolig fattige. Husene de bor i er laget av bambus og alle sover paa samme rom. Kjokkenet laa utenfor huset og doen et stykke unna. Det var innlagt vann i en Pila (der vaskes alt fra hender til klaer og oppvask) men de hadde ikke strom.

Selvom de var utrolig fattige var de utrolig gjestfri og delte paa alt. De var klar over at de var fattige, men det var paa en maate bare saann det var saa de klagde ikke. Paa fincaen var det 2 skoler og 2 butikker i tillegg til husene ellers var detr ikke stort. Det tok ca. 20 minutter aa kjore ned til hovedveien pa en utrolig daarlig vei.

Som sagt handelt vaart feltarbeid om barn. Vi bestemte oss for aa fokusere paa barns muligheter og hverdag paa fincaen. Naar vi var der hadde barna skoleferie saa vi fikk ikke med oss hvordan undervisningen var men fikk vite at de fleste barna der gikk paa skole i 6 aar. Det var kun noen faa som fortsatte paa ungdomskolen mye paa grunn av kostnader. Her i Guatemale koster det aa gaa paa skole og det blir dyrere for hvert aarstrinn. Man maa ogsaa kjope skoleuniform og skolematriell od det er det mange som ikke har raad til. Naar de var ferdige med 6 aars skolegang ble de fleste jenter hjemmevaerende og hjalp moren frem til de fikk sin egen familie. Guttene maatte begynne aa jobbe.

Vi spurte barna hva de onsket aa jobbe med og det som gikk igjen var laerer og fotballspiller. Noen onsket ogsaa aa bli bussjafor eller mekaniker. Veldig trist aa se at mange av barna ikke kommer til aa faa muligheten til aa bli det de onsker pga. skolegang. Det var ingen paa fincaen som har gaatt eller gaar paa videregaaende.

Barna paa fincaen hadde mye ansvar. Helt fra de var smaa hjalp de til i hjemmet. Naa som det var skoleferie var mange av barna med aa jobbet. I familien til Norah dro mor, far og sonn(7 aar) for aa plukke kaffe. Mens de var aa jobbet var datter (9 aar) hjemme med lillesoster (2 aar). Hun ryddet huset, vasket klaer og lagde mat, samtidig som hun passet lillesosteren sin. I min familie som bestod av mor, far og fem barn i alderen 1.5 til 12 jobbet pappaen mye mens barna og mammaen ordnet alt i hjemmet. Mange dager dro far paa jobb paa en annen finca, mens mor og 2 av sonnene ( 8 og 10 aar) for aa plukke kaffe eller mais. Da var den eldste (12 aar ) hjemme med lillesoster paa 4 aar og lillebror paa 1.5 aar. Han ryddet huset. redde opp sengene, passet dyra og lagde mat. Men selvom barna hadde mye ansvar var de ogsaa ofte ute aa lekte med andre barn. De var glade og tok det som en selvfolge at de skulle hjelpe til hvis det trengtes.

Vi bestemte oss for aa ha aktiviteter for barna mens vi var der i aa med at det ikke var stor aa gjore for barna paa ettermiddagene. Vi kjopte inn litt ark, farger, maling, klinkekuler, hoppetau og saapebobler. De fleste dagene tegnet og malte vi og de elsket et. Barn fra 1-15 aar kom. Selv de store toffe guttene paa 14 aar. Noen ganger fikk de oppgaver av oss som feks aa tegne familien, hva de onsket aa bli naar de ble store, Veracruz, den beste dagen i sitt liv og lignende. De tok oppgavene svaert alvorlig og vi fikk mange flotte tegninger etterhvert. Aa hoppe tau var det faa av dem som hadde gjort for saa det var veldig spennende men det morsomste var naar vi tok frem saapeboblene. Nina fant den perfekte sammenligningen: Naar du er paa konsert og artisten kommer paa scenen. Saann som publikum reagerer da, saann reagerte ungene. De hoppet og skreik og provde aa sprekke boblene. De var veldig morsomt aa tegne og leke med barna og de kom hver dag aa spurte naar vi skulle ha aktiviteter neste gang.

Vi dro fra fincaen pa sondag og det var veldig trist. Er blitt veldig glad i plassen og familiene vaare. Men vi maatte videre da vi hadde mote med sos-barnebyer i Retalhuleu. Vi dro dit tidlig tirsdag morgen og ble mott av en gjeng spansktalende damer som jobbet der. Etter litt frem og tilbake og en dross spraakforvirringer fikk vi en guide som kunne snakke en del engelsk. Vi ble vist rundt i forskjellige hjem. Det bodde 115 barn i barnebyen fordelt paa 15 familier og 2 ungdomshus. I hver familie var det ansatt en mor og det bodde ca 4 – 7 barn der. Her var standaren en helt annen enn pa fincaen. Husene var lagd av mur og det var ganske likt norske hus. De hadde til og med vaskemaskin og stekovn. Alle husene haddde separerte gutte og jente rom og bad. Mulighetene til utdannning var ogsaa veldig annerledes her. Alle barna fikk dekt 12 aars skolegang. De hadde ogsaa en del fritidsaktiviteter som barna kunne gaa paa. Vi fikk hilse paa noen barn og en del av dem som jobbet der og de var veldog glade for at vi ville komme aa besoke dem. De var veldig koselige og svarte paa alle sporsmaal med stor iver.

Det var i korte trekk vaart feltarbeid, og vi er veldig fornoyde med det vi har faatt oppleve og faatt til paa 2 og 1/2 uke. Naa er klassen igjen samlet i Xela og snart staar vulkantur paa planen.

-Martine

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *