Skole er ikke som en bedrift
Skole er noe helt annet enn en vanlig bedrift. Det vet alle som jobber i skolen, men det ser ut som om det er mange utenfor skolen som ikke helt har fått med seg den viktige forskjellen.
Magnus Engen Marsdal har akkurat kommet ut med en bok som heter Lærerkoden – Indre motivasjon og kampen om norsk skole. I boken gjenforteller han en historie om forretningsmannen Jamie Wollmers møte med skolens virkelighet.
Den amerikanske forretningsmannen Jamie Vollmer gjenforteller dagen da han lærte en lekse selv om det var han som var foreleser. Han tilhørte en gruppe næringslivsledere med sterke ambisjoner om å forbedre den offentlige skolen. Nå sto han foran et auditorium fylt av lærere og holdt sitt 90 minutters foredrag om hvordan de kunne lære av næringslivets metoder. Motviljen som bredte seg i rommet var til å ta og føle på.
Vollmer var direkktør for et iskremselskap hvis blåbæris var kåret til «Amerikas beste». Som skolepolitisk aktivist var forretningsmannen overbevist om at den offentlige skolen trengte forandring og at lærerne utgjorde en stor del av problemet (…).
Den første som strakte armen i været da forretningsmannen hadde avsluttet sitt foredrag var en kvinnelig skoleveteran, engeslklærer på videregående. Hun begynte lavmælt og høflig i en hyggelig tone.
«Vi er blitt fortalt, sir, at du leder et selskap som lager god iskrem»
«Beste isen i Amerike, Ma’am.»
«Førstekalsses ingredienser», spurte hun.
«Super-premium. Bare det aller beste.» Direktøren var godt i gang nå. Han så ikke hva som kom.
«Herr Vollmer», sa hun med et hevet øyenbrynm «når du står på lasterampen og ser at det kommer inn et lass med dårlige blåbær, hva gjør du da?»
Så tyst var det i auditoriet, at han kunne høre lyden av fella som klappet igjen, Men han hadde ikke tenkt å lyve.
«Jeg sender dem tilbake.»
«Nettop», bjeffet læreren, hun hadde reist seg fra stolen, «og vi kan aldri sende være blåbær tilbake, Vi godtar dem store, små, rike, fattige, begavede, eksepsjonelle, misbrukte, redde, selvsikre, hjemløse, uforskammede,og geniale. Vi godtar dem med ADHD, barneleddgikt, og engelsk som andrespråk. Vi tar alle sammen! Hver eneste en! Og derfor, herr Vollmer, er det ikke en bedrift. Det er skole!»
(Side 117-118, Lærerkoden, Magnus Engen Marsdal, Manifest forlag 2014)
Den originale blåbærhistorien
Jamie Vollmer ble senere en aktiv skoleaktivist, men nå som forkjemper for fellesskolen.
