Kjedsomhet som drømmefugl

Jeg sjonglerer min vei gjennom hverdager og søvnløse netter. Jeg skulle ønske jeg kunne si at sjongleringen var med lekende letthet og overskudd. Men sannheten er at frykten for å miste en eller flere baller, har gjort at stress og prestasjonsangst har rotfestet seg i mellomgulvet og slynger seg gjennom kropp og sjel som utemmet ugress.

Jeg hørte en gang filosof Anders Fogh Jensen snakke om sånne som meg. Vi er prosjektmennesker. Vi jobber med flere prosjekter samtidig, og vi jobber hardt for å unngå pauser mellom engasjementene. Jeg ville, med forakt i stemmen, kalt disse pausene for ”dautid”, men Fogh Jensen bruker et langt finere ord. Han bruker ordet ”passasje”.

I ”passasjene” har vi mulighet for å oppleve at tiden er lang. På tysk heter det så treffende ”Langeweile”. Direkte oversatt kan vi si at dette betyr ”lang tid”. På Norsk oversetter vi imidlertid ”langeweile” med ”kjedsomhet”. Instinktivt kjenner jeg noen ganger et behov for å stanse hverdagslokomotivet og la tiden stå stille en stund. Litt som eviglange søndager i barndommen. Jeg ønsker rett og slett at tiden skal vare lenger! Betyr dette at jeg har behov for en passasje med langeweile, eller gud forby, kjedsomhet?

Men jeg er grunnleggende skeptisk til kjedsomhet. Kjedsomhet finnes i ulike former, men defineres ofte som et tidsrom med fravær av muligheter. Tilstanden kjennetegnes gjerne som en opplevelse av uro og krever tålmodighet. Jeg, på min side, har så langt forbundet kjedsomhet med arbeidsskyhet og latskap.

Og er det noe jeg ikke vil, så er det å bli stemplet som lat! Jeg har derfor i lang tid hatt et problematisk forhold til tid som passerer uten at jeg foretar meg noe formålsrettet, eller rettere sagt, uten at jeg produserer noe. Det er nok derfor jeg begynte å strikke.

Avslapping i sofaen, under pledd, med en god film fikk dermed et formål av produktivitet som gjorde late film-kvelder legitime. I time etter time kunne jeg holde meg oppdatert på film og TV. Alt med god samvittighet, fordi jeg samtidig produserte gode, varme klesplagg til glede for venner og familie.

Som tiden gikk begynte denne produktive hobbyen å eskalere. Jeg kan nå finne på å ha mange strikkeprosjekter på gang samtidig, og har hele tiden planer om nye. Nå har jeg ikke lenger en ”passasje” mellom batteriladeprosjektene. I stedet for å være i en avslappende tilstand ved strikking, kjenner jeg nå stress og uro ved tanken på alt jeg ikke rekker å produsere.

Summen av uferdige strikkeprosjekter, uleste bøker og ubakte brød, blander seg sammen i min bevissthet med ambisiøse prosjekter på jobben. Arbeid og fritid går inn i hverandre som en evigvarende sjonglering av prosjekter, og livet kan til tider oppleves som et uendelig kaos av ”to do lister”. Dette, som i utgangspunktet er en spennende, engasjerende og fargesprakende hverdag, har begynt å få en grå nyanse. Jeg har til og med, i min utakknemlighet, opplevd at hverdagens monotoni har har kjedet meg.

Dette er en annen type kjedsomhet enn den jeg husker fra barndommens søndager. På Wikipedia står det følgende om kjedsomhet:

”Kjedsomhet er en blanding av sinnstilstand og miljøet rundt deg (…) Kjedsomhet forbindes ofte med ensformighet og omtales da som den grå hverdag. (…) Flukt fra kjedsomhet foregår ofte ved reising til ukjente steder, i drømmer til en annen tid eller ved å bruke narkotika for å oppnå en midlertidig rus.”

Da det ikke er aktuelt for meg å flykte i tid og rom, eller hive meg i kast med narkotikabruk, prøver jeg å finne andre måter å angripe hverdagens kjedsomhet. Jeg har ganske enkelt behov for en god gammeldags evigvarende søndag. Er det derfor slik at med kjedsomhet skal kjedsomhet fordrives?

Fogh Jensen sier at kropp og sinn har behov for langeweile og at kjedsomhet kan forebygge livsstilssykdommer som stress og depresjon. Jeg tror helt klart den kjedsomheten Fogh Jensens beskriver kan fordrive den grå hverdagen Wikipedia beskriver. Langeweilen gir nemlig mulighet for at opplevelser kan fordøyes og omdannes til erfaringer. Dette krever tid. Og det er nettopp opplevelser omdannet til erfaring som gjør at vi utvikler oss og vokser som mennesker. Til slutt vil det være på sin plass å dra fram Fogh Jensens sitat av filosof Walter Benjamin: ”Hvis søvnen er den kroppslige avslappethetens høydepunkt, så er kjedsomheten den åndeliges; kjedsomheten er drømmefuglen som utklekker erfaringenes egg, og raslingen i løvet fordriver den.”

Jeg ønsker meg min egen drømmefugl og når jeg har finner den skal jeg ta godt vare på den.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *