En lang studiereise
På U-landslinja ved Sund folkehøgskole har vi valgt å reise vi på én lang studiereise i åtte uker.
For å reise så langt som vi gjør, helt til Mellom-Amerika, noe som innebærer relativt store CO-utslipp i form av forbrenning av flybensin, er det viktig for oss at det vi får ut av reisen kan rettferdiggjøre et så stort forbruk av ressurser. Det er derfor viktig når vi først reiser så langt at det er mulig å kunne være så lenge borte at det sikrer ønsket resultat.
Det er vanskelig å måle resultater av en studiereise, men opplevelsen av elevenes engasjement, solidaritetsfølelse og vilje til å jobbe videre for en rettferdig verden etter turen, gir oss tro på at det vi gjør er riktig.
Kvantitet eller kvalitet?
Hvordan så lære om utviklingsland og utvikle solidaritet og engasjement som er noen av målsetningene for linja? Er det best å se mest mulig forskjellig (kvantitet) eller er det bedre å gå i dybden og bli godt kjent med en region, et lokalsamfunn, en familie (kvalitet)? På U-landslinja har vi erfaring med begge deler. De første årene jeg jobbet her prøvde vi å dekke et stort geografisk område. Vi reiste til de fleste land i Mellom-Amerika pluss Cuba i det Karibiske hav. Elevenes erfaringer med dette var at det var de stedene hvor vi var litt over tid de husket som de viktigste opplevelsene på turen og det de følte de fikk mest utbytte av. Mye tid gikk med til å forflytte og omstille seg og det ble lite tid til å gå i dybden og bli kjent med menneskene vi møtte. Det å reise og se mest mulig fører lett til at opplevelsene blir overfladiske og forbigående og derfor heller ikke hjelper for å se det store bildet av det samfunnet vi beveger oss i.
På bakgrunn av disse erfaringene tok vi etter noen år grep og bestemte oss for å konsentrere oss om først og fremst et land. Vi la inn et 2-3 ukers feltarbeid som en viktig del av turen og byttet ut språkskoler med tilhørende vertsfamilier i urbane strøk med tilsvarende på landsbygda der gjestfrihet og kultur fortsatt er mer autentisk og ikke så preget av turisme, backpackere og det moderne liv som en like gjerne kan oppleve i Norge.
Du må ha sykkel for å lære å sykle
På U-landslinja er studieturen selve kjernen i året; den er like viktig og nødvendig som en sykkel for å lære å sykle, som et instrument for lære å spille og som et kamera for å lære å ta bilder. Teori er bra, men må knyttes til og ha praksis som referanse. Det er gjennom praktiske erfaringer vi lærer fra vi er små. I skolen i dag får praksis mindre og mindre plass og dette bidrar til at lærelyst og nysgjerrighet for mange avtar for hvert år på skole. Det burde ikke være slik.
Nysgjerrigheten tennes
På U-landslinja vil vi ta tilbake verdien av å være nysgjerrig og gjøre ting i praksis. På studieturen kan vi se med egne øyne hvordan for eksempel livet i en maya-indianerfamilie arter seg. Det kan vi gjøre ved å se bilder og lese om det i ei bok også, men det blir noe helt annet å delta selv ved å høste mais for deretter å prøve å lage mais-tortilla sammen med vertsfamilien. Når vi er med og plukker kaffe og følger prosessen med å foredle den, vil vi få en kunnskap som vil få oss til å stille spørsmål og reflektere over hvor mye arbeid som ligger bak en så selvfølgelig ting som en kopp kaffe. Hvordan kan det være at kaffe er så billig? Hva skjer med kaffen før den kommer til Norge? På denne måten tennes nysgjerrigheten og motivasjonen for å lære mer.
- Vi vil ikke bare se ting på avstand. Vi vil komme nært.
- Vi vil ikke bare pirke i overflaten. Vi vil gå i dybden.
- Vi vil ikke bare haste videre til neste ting. Vi vil bruke tid.
Vil du vite mer om u-landslinja ved Sund folkehøgskole? Du finner den her: U-land Guatemala.