Regnskog og økonomiske krefter
Avskogingen av regnskogene er resultatet av et problem som er eksistensielt. Alle jordas økosystemer er rammet og vil fortsette å være rammet hvis vi ikke er villige til å temme de økonomiske kreftene, dvs. sette grenser.
Selv har jeg opplevd tilnærmet urørt regnskog i Peru og Nicaragua. Disse områdene er nå under konstant press fra multinasjonale selskaper som i praksis får lov av verdenssamfunnet til ødelegge det. I «frihandelens» navn får stadig sterkere krefter fritt spillerom.
I høst skal TV-aksjonen samle inn penger til Regnskogfondet. Det norske Regnskogfondet (regnskogfondet/rainforest.no) er en av verdens største avdelinger av den verdensomspennende organisasjonen ved samme navn. Det som samles inn den 18. oktober er ingen redning av regnskogene. Det er fortsettelsen av en lang kamp for å prøve å bevare noen av verdens regnskoger litt til! Resten avhenger av vår felles evne til å skape nye sunne økonomier; økonomier som har som hovedformål å tjene menneskenes basisbehov og ikke en rik overklasses umettelige behov for stadig mer.
Økologisk palmeolje eller soyaproduksjon i regnskogsområder er en illusjon: Rundebordsavtaler der avlinger fra visse områder erklæres «ikke bidratt til avskoging» er illusorisk. Det er dessverre alltid snakk om områder som har vært i «karantene» noen år i andres eie, for deretter å kjøpes opp av en ny eier som ikke personlig har avskoget. Utnytting av billig arbeidskraft til plantasjene samt billig regnskog kjøpt av urbefolkning som allerede er kraftig påvirket av pengesystemets fristelser kalles på BI og Handelshøgskolen optimalisering og markedstilpassing. I områdene som utnyttes betyr det: Ødeleggelse av kulturer og hele språkfamilier, ikke reverserbar totalrasering av økosystemer med alle dets arter -99% av denne unike artsrikdommen utryddes, og det verste med det er ikke at vi «går glipp av de økonomiske mulighetene innen medisin» etc: Det er økosystemet vårt som ødelegges, ikke økonomien som går glipp av noe. Det som før var hjemmet for erfaringsbasert bærekraftig utnytting i form av fiske, jakt og smålandbruk i kanskje 50 000 år i tropisk Amerika, og enda mange hundre tusen år lenger i Afrika og Indonesia, India og Indokina (Indonesia har snart ikke regnskoger igjen).
Hva er det vi innbiller oss? At vi kan sveve av gårde på «likes» og TV-serier, kjøpe «sunn avocado og søtpoteter»? Spis kortreist kålrot og gi så det monner den 18. oktober! Dette handler ikke bare om regnskoger, men om å vise at vi vil noe annet. Kanskje vi kan klare å demme opp for ødeleggelsen av så mye som tre-fire ganger Norges areal i lang nok tid til varig vern!
