Politikk og estetisk dannelse

Estetisk dannelse har potensiale til å revitalisere politikken. På Sund folkehøgskole står samfunnsengasjementet sterkt. Samtidig vektlegger vi de estetiske fagene sterkt. Hva er koblingen mellom estetiske fag og samfunnsengasjement?

Folkehøgskolene vil forberede elevene på et omskiftelig og uforutsigbart liv. Dette gjør vi gjennom å ha en åpen dannelsesprosess, uten pensum og fastlagt innhold, som forsøker å åpne opp for en forståelse for oss selv og verden.

For ungdom tror jeg at samfunnsengasjement og politikk ofte blir forbundet med et krav om handling. Verden brenner og de må foreta seg noe for å løse  problemene. Dette er i mine øyne et urimelig krav å stille til unge mennesker. I stedet vil jeg argumentere for en politisk dannelse som flytter fokuset fra handling til erkjennelse.

Er du blant dem som har en sterk motvilje mot aktivistisk undervisning? Du er nok ikke alene. Den kan oppleves som både manipulerende og virkelighetsfjern. Men de færreste vil være uenige i at vi må kjenne til de utfordringene vi står overfor i dag. Vi må erkjenne at det er problemer, og at disse på et eller annet vis må tas tak i.

Det er her de estetiske fagene kommer inn. Gjennom å jobbe med estetiske fag får vi anledning til å bruke både fantasi og fornuft. Vi får et blikk for sammenhenger, og dermed muligheten til å tenke nytt.

Kunstnere som aktivister

Det finnes mange eksempler på at kunstnere er politiske aktivister. Deres bidrag er ofte å peke på sammenhenger som andre ikke ser eller gi perspektiver som vi ikke har blikk for selv.

I norsk offentlighet er Maja S. K. Ratkje et eksempel på en kunstner som tar politisk standpunkt. En av hennes mange kampsaker er motstanden mot oljesponsingen i norsk kulturliv. Hun får oss til å huske på at kunst og festivaler ikke opererer i et politisk nøytralt rom. Kunsten brukes tvert i mot til å legitimere ideologier, og de norske oljeselskapenes ideologi er noe hun nekter å fronte. ”Jeg vil ikke være reklameskilt for fossilindustrien” skriver hun i Bergens Tidende 20.06.16.

En annen form for kunstnerisk aktivisme står den sør-afrikanske fotografen Zanele Muholi for. Gjennom sine  portretter  konfronterer hun oss med virkeligheten til lhbt-miljøet i Sør-Afrika. Hun tematiserer den frykten, volden og sårbarheten som disse menneskene lever med. Bildene hennes er med på utstillingen MINA/MEG på Kulturhistorisk museum i Oslo fra 18 til 31. juni.

selfportrait_muholi

Begge kunstnerne peker på forhold som de mener vi må forholde oss til. Det de kommer med har noe å si for hvordan vi skal forholde oss til oss selv og til hverandre. De inviterer oss til en estetisk erkjennelse av sammenhenger og forhold som former verden, og som vi må ta innover oss.

Estetisk dannelse kan revitalisere politikken

I boken Demokratisk dannelse skriver Mathe Sørensen i artikkelen «Begejstringens dannelse» at estetisk dannelse har et potensial for å revitalisere politikken. Dette kan skje gjennom en utvidelse av hva vi ser på som fornuft. Det må igjen bli legitimt å spørre om hva vi vil og ønsker oss? Det må være plass til sosial fantasi. I en tid hvor den knallharde realpolitikken dominerer, så er det viktig å betone at sanselighet og følelser trenger ikke å forvises til det private rom. De har en selvfølgelig plass i det politiske rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *