Fotodokumentaren som berører

Fotodokumentaren er visuell historiefortelling som ligger mellom kunst og politikk. Den utforsker, utfordrer og berører.

Den intime fotodokumentaren

Nan Goldins bilder virker amatørmessige. De er snapshots alle kunne tatt. Selvportrettene og bildene av hennes omgangskrets er fragmenter av en fortelling, de må ses sammen, som i en mosaikk.

Sjangeren fotodokumentar skulle jeg gjerne ha blitt kjent med tidligere. Den legger seg mellom kunst og journalistikk et sted og kommer som oftest fra hjertet. Det er visuell historiefortelling.

Nan Goldin fotodokumentaren

Goldins bilder er skamløse, såre og brutalt intime. Og vakre, så innmari vakre! Hun dokumenterte livet sitt. Kjæresten, vold, vennene, sorg og glede. Bildene virker ekte. Ikke som mitt liv. Men de gir meg innsikt i andre menneskers liv jeg ikke kunne fått uten å ha sett nettopp disse bildene. Jeg føler med dem, jeg rives med. Goldins bilder presenteres i gallerier og ikke i aviser. Selv om de beskriver en virkelighet. Sannhet om du vil.

Bilder med stillhet

Den som jobber med fotodokumentaren som sjanger, jobber som oftest uavhengig av redaksjoner og kommersielle interesser, og bildene tas over tid. Gjerne over lang tid. Fotodokumentaristen har noe på hjertet, noe han vil vise frem: Se her! Se på dette!

Helga Skodvin fotodokumentaren

Historiene kan være utrerte som Nan Goldin,  men også lavmælte som norske Helge Skodvins fotodokumentar om Volvo 240. Fotodokumentaren ble laget som en hyllest til det nordiske, pålitelige, sikre og kjedelige. Bildene er vakre, temaet treffer meg. Fotodokumentaren treffer meg, også når den er stille.

Se mer om Helge Skodvins prosjekt på Aftenposten TV

Mennesker og virkelighet

Dokumentarfotografi handler gjerne om mennesker og virkeligheten. Det kan være iscenesatt. (noen vil påstå at alle bilder er nettopp iscenesatt i en eller annen grad). Men de kan også være virkelighetsnære og politiske. Se på norske Jonas Bendiksens arbeid. Med et sterkt  indre kompass drar han verden rundt og fotograferer mennesker og deres omgivelser. Alltid gir han en følelse i bildene sine av at vi er alle verdt det samme. Vi er like. Han blir raskt tatt opp av www.magnumphotos.com fotobyrå, selvlært.

bendiksen abkhazia fotodokumentaren

Fotografiets autentiske kvaliteter gir det spesiell verdi som bevis. Det brukes selvfølgelig på grunn av denne kvaliteten som dokument. Dokument defineres som et originalt eller offisielt papir/bok/skrift/bilde som vi kan stole på er ekte. Sånn sett kan et hvert fotografi sies å være et dokument om det inneholder nyttig informasjon om subjektet som er studert.

Fotodokumentaren er ikke et bevis. Fotografiet har store problemer med å være bevis. Men de er realistiske beskrivelser av hendelser, mennesker, situasjoner. Fotodokumenatren gir deg rom til å tolke verden subjektivt. Til å fortelle en historie om verden omkring deg, eller inne i deg om du vil.  Den er langsom i sin form. Nærværende. Politisk til tider. Krevende. Kunst, svært ofte. Og vakker, vakker, vakker!

– Du ser ikke verden som den er, du ser den som du er.
Anais Nin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *