“Seguridad con justicia no con armas” / “Sikkerhet og fred skal komme med rettferdighet, ikke våpen”
14.November
Først startet vi feltarbeidet i Chuanoj, et lite lokalsamfunn utenfor Totonicapan, hos tidligere fredskorpselev, Odilia. Der skulle vi være fra mandag til søndag, og med tanke på litt sykdom i gruppa var det greit å få en rolig start uten så mye reising. Hos Odilia fikk vi hatt møte med en kvinnelig mayaprest, og noen lokale sykepleiere som kunne fortelle oss mye om abort og prevensjonsspørsmål.
Under oppholdet i Chuanoj fikk vi også delta på mye av dagliglivet til familien vi bodde hos, som å høste mais, å selge på markedet, lage middag, og bli med på ærender.
21.November
Så gikk turen videre til Sololá der vi fikk bo hos Petrona fra enkeorganisasjonen Conavigua. Conavigua er en organisasjon av enke kvinner som jobber med å vidreføre kvinnedeltagelse in samfunnet. Vi fikk vite om deres motstandskamper, specielt med tanken på å bli kvitt verneplikt for unge gutter under borgerkrigen.
På den 21. hadde møte med Multicolores, et teppeveving cooperative som holdt til i nabobyen Panajachel. De jobbet med å gi arbeidsmuligheter til vanskeligstilte kvinner som ikke hadde jobb grunnet mye arbeid i hjemmet og diskriminering, specielt mot urfolk i samfunnet. Teppenene ble lagt av recyrculert matierialer og blir solgt i utlandet, hovedsakelig i USA. Så fikk vi møte noen venninner av Petrona som også var med i Conavigua, og deres historie og synspunkt på kvinnesituasjonen idag som var at det er nødvendig for kvinner å samle seg og få utdanning for å endre kvinnesyn i samfunnet.
24.November
På torsdag morgen reiste vi videre til Comunidad 29 De Diciembre, som lå i nærheten av Chimaltenango. Lokalsamfunnet var et av fire steder hvor eksgeriljaer ble bosatt etter borgerkrigen, og så og si alle som bodde der hadde vært geriljakrigere. Vi møtte Ana Christina, som hadde vært sykepleier i geriljaen, og fikk snakket med henne både om geriljatiden og livet hennes nå, som sykepleier som arbeider mye med prostituerte, i en gratis klinikk. Vi fikk gått litt dypere på geriljatemaet med Maria Teresa som var med i geriljaen fra 1980 til 1996. Hun fortalte oss om hvordan hun hadde levd i fjellene i 16 år med en ryggsekk som inneholdte to klesskift, hengekøye, presenning og våpen. Hun snakket også om hvordan hun og de andre i lokalsamfunnet måtte tilpasse seg et normalt liv og kapitalisme etter borgerkrigen.
30.November
På mandag dro vi videre til Guatemala By og hadde møte med en kvinneorganisasjonsom het UNAMG -Union Nacional de Mujeres Guatemaltecas som blant annet har gjennomført den første saken i rettsystemet om vold og seksuell vold mot kvinner under borgerkrigen, utført av militæret. Denne saken het Sepur Zarco og har vært en stor seir både for kvinner og alle som hadde blitt uttsatt for vold under borgerkrigen og er unik i at det ble prævd i landert det skjedde, siden tiligere saken som Rwnda ble prøvd i internationale domstoler. Domstolen hadde hørt vitnespill fra både experter og overledende, sammen med medesisnske rapporter og kontext fra tiden. Oberstløytnant Esteelmer Francisco Reyes Giron ble funnet skyldig i forbrytelser mot menneskeheten i form av seksuell vold, seksuelt slaveri og innenlandske slaveri, mot 11 kvinner og fikk totalt 120 år i fengsel.
1/2 December
På tirsdagen reiste vi videre til Xela/Quetzaltenango, og onsdag morgen hadde vi et møte med organisasjonen Nuevos Horizontes, som var en organisasjon som hadde krisesenter og herberge for kvinner og ungdommer, der utsatte for vold og seksuell vold kunne søke tilflukt og få psykisk og juridisk hjelp. De jobbe rogså med prevansjon og har nødtelefon 24/7 og har forandret livet til mange kvinner. De som bodde på herberge fikk også muligheten til å få utdanning og hjelp med et sted å bo når de var ferdige med å bo der.
Nuevos Horizontes og de andre organizasjoner som jobber med kvinner gjør en menigsfull og nødvendig jobb med å både hjelpe kvinner og forande kvinnesyn i landet, men har også store motstand fra alle områder av samfunnet, inkludrt staten. Svaret på sporsmalet: Hva kan gjøres for å forbedre kvinnesituasjon? , hadde forskjellige kvinner mangfolige svar men alle var enig at utdanning og muligheter, med et fokus på å forstereke urfolks rettighter.
På vart feltarbeid has vi opplevd og lært masse og gleder oss til å dele det videre på foredragturne, fra den 6-17 av januar. Heidi skal ha foredragsturne i Nord-Norge, Ceiilia i Trondheim og Emilia i Bergen.
Skrevet av Emilia Wood,Cecilia Walseth og Heidi Mohrsen
Klikk her og finn ut mer om Solidaritet Nord-Sør på skolens nettsted