Landet hvor lykke verdsettes

Har du hørt om Tordendragens rike? Hvor slakting forbys to måneder hvert år? Eller der reklamen er uten bilder? Og der de har forbud mot plastposer? Dette landet heter Bhutan og det var totalt ukjent for meg før jeg hørte et foredrag av Eivind Hoff-Elimari på en Aksjonsforskning og Bærekraft-samling for folkehøgskoler denne høsten. Han fortalte om et land hvor de måler bruttonasjonal lykke, BNL. Et land hvor de går i minus i CO₂-utslipp, grunnet deres gode skogbevaring og de enorme skogene som dekker omtrent 72 prosent av landets areal.

Etter at jeg hørte foredraget hans bestemte jeg meg for at jeg ville reise til Bhutan på min bissetur, og kjøpte boka hans Gull eller Grønne Skoger.

Turistskatt?!

Da jeg kom tilbake på Sund var jeg kjempemotivert, fordi nå hadde jeg endelig funnet mitt reisemål og bisseprosjekt, etter at jeg hadde gått og grublet på dette hele sommeren. Hurra! Gleden varte imidlertid ikke så lenge, jeg fant fort ut av at for å reise i Bhutan må man betale en turistskatt på omkring 250 dollar dagen. Dette dekker transport, guide, mat og hotell, men jeg hadde ikke penger nok til å være der en hel måned, ikke engang en hel uke.

Hva er turistskatt?

Men hvorfor har de slike turistskatter? Først tenkte jeg at dette var kjipt fordi da kan ikke jeg være i Bhutan så lenge som jeg ønsket, men etter litt skjønte jeg jo at dette var en god ting. For det første, denne skatten regulerer antallet turister som kommer inn i Bhutan hvert år. Det er ikke alle som har råd til å betale den summen hver dag og mange velger heller andre reisemål. Siden det regulerer turismen bevarer det også tradisjonene, kulturen og miljøet i Bhutan. Uten denne turistskatten ville Bhutan vært et veldig annerledes land, fordi turisme kan være veldig ødeleggende for kulturen. En annen bra ting med turistskatten er at omtrent en fjerdedel av det man betaler går til gratis utdanning og helsesystem i landet, fattigdomsbekjempelse og bygging av infrastruktur i landet.

BNL

Så hva er egentlig brutto nasjonal lykke? I andre land måler vi bruttonasjonalprodukt – landets velstandsnivå, mens i Bhutan måler de også landets lykke. Det hele startet da daværende konge, Hans Majestet Jigme Singye Wangchuck, i 1970 innså at bruttonasjonalprodukt ikke tok hensyn til det viktigste målet til mennesket, nemlig lykke.

Lykke har vært essensielt for Bhutan i mange år. På Bhutans første lovsamlingsmøte i 1729, var fokuset blant annet på lykke, og embetsmennene skulle finne ut om folk levde lykkelig og kontrollere slik at fattigdom og urettferdighet ikke fantes. I dag måles lykken til Bhutans folk gjennom en landsdekkende undersøkelse. Denne undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2007, så i 2010 og i 2015.

Undersøkelsen

BNL består av ni domener: psykologisk velvære, helse, utdanning, tidsbruk, kulturelt mangfold og robusthet, godt styresett, levende lokalsamfunn, økologisk mangfold og robusthet, og levestandard. Det blir brukt indikatorer på alle disse ni domenene for å fastslå hvor lykkelig befolkningen er. Undersøkelsen ligger på nett, 39 sider med 148 spørsmål, fordelt under 19 temaer. Temaene omhandler blant annet helse, hushold, utdanning og samfunnets vitalitet. Ut i fra denne undersøkelsen er resultatet fra 2015 at 8,4 prosent av befolkningen er deeply happy, 35 prosent er extensively happy, 47,9 prosent er narrowly happy, og 8,8 prosent er unhappy. Målet er at alle skal ligge under kategorien deeply eller extensively happy.

Resultater av undersøkelsen

Resultatene av undersøkelsen gjort i 2010 viser at folk som er bosatt på landsbygda lever i mer levende samfunn og har større psykologisk velvære enn de bosatt i byen, mens de bosatt i byen har høyere utdanning og inntekt. Undersøkelsen viste også at menn var «lykkeligere» enn kvinner. Noe annet interessant fra undersøkelsen viste at jo mer TV en så på, jo mindre glad var en. Kanskje dette er noe vi kan tenke på i vårt samfunn også. Undersøkelsen viser også hva folk bosatt i ulike områder synes er viktigst. For eksempel, folk på landsbygda syntes tilgang strøm og veiforbindelse var det viktigste. Etter undersøkelsen har både tilgangen strøm og veiforbindelser blitt forbedret og man ser resultat av det fra de nyere undersøkelsene fra 2015. Andre forskjeller fra 2010 og 2015 er nattesøvnen – bhutanere har fått 7 prosent bedre nattesøvn. Bønder, kvinner, eldre og folk uten utdanning var de som var minst lykkelige i 2010, mens i 2015 er det disse som har økt sin lykke mest. Denne undersøkelsen er en fin måte å vite mer av hva folket tenker og mener, både på personlig plan, men også om samfunnet.

Hva skjer videre?

Undersøkelsen blir videreutviklet, og det er fokus på hvordan man kan stille spørsmålene på en måte slik at alle forstår og kan svare godt på dem, for det er store forskjeller på utdanningsnivået i landet. I tillegg har dette fanget interessen til andre land, og Bolivia ønsker også å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse.

Jeg synes det er utrolig spennende at Bhutan er ett land som våger å feile, som setter stort fokus på psykisk helse og lykke. Det er en måte å komme inn på folket sitt. I februar reiser jeg til Nepal og Bhutan. Jeg skal være i Bhutan i fire dager, og bo noen dager i vertsfamilie. Jeg er veldig spent på reisen og hva jeg kommer til å oppleve.

Kilder

• «Bhutan’s 2015 Gross National Happiness Index.» Gross National Happiness RSS. The Centre for Bhutan Studies & GNH Research, n.d. Web. 12 Jan. 2017. <http://www.grossnationalhappiness.com/home/>.
• «Bruttonasjonalprodukt – BNP – Store Norske Leksikon.» Store Norske Leksikon. I Store Norske Leksikon, 25 Apr. 2014. Web. 11 Jan. 2017. <https://snl.no/bruttonasjonalprodukt/BNP>.
• «Environment.» Environment | Tourism Council of Bhutan (Official Website). Tourism Council of Bhutan, n.d. Web. 11 Jan. 2017. <http://www.tourism.gov.bt/about-bhutan/environment>
• Hoff-Elimari, Eivind. Gull Eller Grønnere Skoger. N.p.: Res Publica, 2016. Print. Sider: 119, 125, 126, 127, 128
• «Minimum Daily Package.» Minimum Daily Package | Tourism Council of Bhutan (Official Website). Tourism Council of Bhutan, n.d. Web. 11 Jan. 2017. <http://www.tourism.gov.bt/plan/minimum-daily-package>.
•  «The Story of GNH.» GNH Centre Bhutan The Story of GNH Comments. GNH Centre Bhutan, n.d. Web. 11 Jan. 2017. <http://www.gnhcentrebhutan.org/what-is-gnh/the-story-of-gnh/>.

Bilder

• Bilde 1: Venturi, Donatella. «Bhutan-Taktsang Dzong.» Flickr. Yahoo!, 19 Sept. 2015. Web. 22 Jan. 2017. <https://www.flickr.com/photos/117671697@N03/14585142976/>.
• Bilde 2: Ikka. «Paro Valley (Bhutan).» Flickr. Yahoo!, 22 Feb. 2014. Web. 22 Jan. 2017. <https://www.flickr.com/photos/100202255@N08/12692916174/>.

Klikk her for å lese mer om Sund folkehøgskole