Hvem skal tilgi oss? Hvem skal tilgi meg?
Jeg tror miljøkampen først og fremst er en indre kamp. Min relasjon til naturen lider når biomangfold tapes. Og arter dør som følge av mitt liv og min tenkning.
Jeg kjører bil, spiser luksusmat og bruker naturen som kulisse. Hver gang jeg trekker plastkortet blir jorda varmere.
En måned i regnskogen
Jeg er med på å vedta at jeg selv og resten av banden med vel- fødde politikere i Lier kommunestyre får avtalefestet pensjon.
Kanskje jeg også får krefter fra rene naturopplevelser til å fortsette naturødingen.
Og ikke minst; jeg flyr: For tredje år på rad flyr jeg til peruviansk Amazonas som assistentlærer for regnskoglinja ved Sund folkehøgskole.
En måned der jeg tilføres krefter fra regnskogindianere, regnskogen og norsk ungdom.
Mange grunner
Noen tror jeg har de edleste motiver for å reise.
At jeg gjør det for å gi regnskogindianerne en stemme i storsamfunnet.
Både lokalt gjennom å konfrontere oljeselskap, eiere av gigantiske palmeoljeplantasjer og andre naturødere i Peru – og gjennom informasjonsarbeid når vi kommer hjem.
Noen tror jeg vil bidra til forståelsen av at menneskets eksistens avhenger av at Amazonas ikke omformes til kraftfôr for våre husdyr, bauxitt til norsk aluminiumsproduksjon, palmeolje til kjeksen SV-erne skal ha til osten, rødvinen og gullrekka.
Noen tror jeg vil bidra til å forme norsk ungdom til å ta ansvar. Mon det.
Verdens apotek
Ganske mange karbonekvivalenter må til for å frakte magen min og meg til den andre siden av kloden. Reisen starter med KLM som fremhever seg selv som verdens mest klimavennlige flyselskap.
Spesielt interessant er det når de skal frakte meg 12.000 kilometer og gjør krav på å servere kortreist mat.
Det fordrer vel at maten spises opp før take-off…
Amazonas. Verdens apotek. Der de fleste artene på kloden er. Amazonas som er en motor for været, også her i nord.
Halvdelen av regnskogene og halvparten av jordas arter har vi ødslet bort.
Store deler av regnskogen i sørøst Asia er lagt øde av en sveitsisk-amerikansk investor, en av verdens største palmeoljeprodusenter.
Tett på regnskogen
Etter at selskapene hans har av- skoget nesten hele Indonesia, driver han nå sine aktiviteter i Peru. Elevene får se ater på 24.000 mål som en gang var regnskog.
De får også oppleve intakt regnskog på nært hold, lære om medisinplanter, trær, dyr og skog. I 2014 var vi de første som hadde anledning til å dokumentere og skape pressedekning rundt et stort oljeutslipp, en dagsmarsj inn i regnskogen.
Vi overnattet under åpen himmel i regnskogen, tett på utslippet.
Dette ble fulgt opp av neste kull med elever i 2015. Det store bildet viser utfordringene knyttet til indianerrettigheter.
Det er her forbudt å ta bilde eller video av miljøkriminalitet.
Varm velkomst
De 13 elevene fra det ganske land stortrives sammen med hver sin familie i landsbyen med 40 familier.
Kanskje med unntak av de som av og til sliter litt med magen. En av elevene ble varm om hjerterøttene da klesvasken hennes med hull i trusa uoppfordret ble sydd.
En annen elev fikk et nyfødt barn kalt opp etter seg.
En tredje elev ble oppglødd da hun fikk være med på krokodillejakt i en liten båt.
Plutselig lå krokodillen i båten, vippet inn med machete.
Rosenrødt bilde
Skogavtalen mellom Norge og Peru skal innebære at Peru mottar penger for å ha redusert avskogingen.
i nasjonale organisasjoner og generelt i den peruvianske middelklassen er det dyp skepsis til avtalen.
Antagelig kommer noen av årets elever til å analysere den for å se om definisjonen av skog og oppnåelsen av indianerrettigheter holder vann.
Avtalen kan korrumpere samfunnet og snarere redusere mangfoldet enn å ivareta regnskogen.
Leser man omtalen av avtalen på norsk på regjeringen.no gis det et mer rosenrødt bilde enn den engelske avtaleteksten.
Sover hos presten
Jeg sover noen uker hos landsbyens prest, familien på 4 og jeg sover rett på det samme tregulvet. Madrass er for dyrt.
I nattens mulm og mørke hjelper kona sin blinde mann å tisse på potte, for ute er det slanger.
Han har fått nyrebetennelse.
Denne rørende vakre handlingen gjør det enkelt å lukke igjen neseborene når urinstanken brer seg.
Landsbyen har offisiell grensevokter-rolle til verdens største naturreservat; Sierra del Divisor, størrelsen er på 14 millioner mål, og det dobbelte på brasiliansk side.
Flest i isolasjon
Dypt inne i reservatet er det forbudt å være, med unntak av familiegruppene som lever der i frivillig isolasjon.
Peru er det landet i verden som har flest familiegrupper som lever i total isolasjon.
Urfolk som ikke har hatt og ikke vil ha kontakt med omverdenen.
De vil for eksempel kunne dø av en enkel forkjølelse dersom det ble etablert kontakt.
Reservatet er også begrunnet i vern av biomangfold og regnskog.
Så hvor vil jeg hen?
Jeg vil at alle skal kunne søke det gode liv uten å rive bort vårt felles eksistensgrunnlag.
Det vil i hovedsak bety å holde seg mer i ro, ikke rase avgårde.
Snakke med naboen hjemme istedenfor i Syden. Jeg vil at hjemmene igjen skal overta mer av barnehagenes og gamlehjemmenes funksjon.
Tenk så mye visdom de gamle har og så mye liv de yngste har.
Hvorfor skal hjemmene tømmes for dette innhold?
Ungdommen på sin side, må selvsagt få reise, for bedre å forstå hvordan vi skal bygge fremtiden.
Øyvind Hammer har de siste årene vært assistent på studieturen til Regnskog Amazonas. Han sitter i kommunestyret i Lier for MDG. Kronikken sto første gang på trykk i Lierposten 09.02.2017.
Klikk her for å finne ut mer om Regnskog Amazonas på Sund folkehøgskole
