Vi må snakke skittent

22. mars er verdens vanndag for å rette fokus mot temaet rent vann, en av mange som kjemper for det er Esteban fra Guatemala. Vet du hvor avhengig du er av rent vann? Er det greit at elver tørker ut og byer mørklegges i mangel på elektrisitet? Er det greit at mange blir tvunget til å drikke og vaske seg i skittent vann mot at vi tjener penger? Er det greit at menneskeliv trues for å gå i mot disse prosjektene?

Guatemala er et vannrikt land på størrelse med Nord-Norge. Fordelt på 15 millioner mennesker er det rikelig. Det produseres nok energi til å strømlegge alle hus, men den selges vekk.

Å få konsesjon for utbyggelse av vannkraftverk i Norge er vanskelig og skatten er streng. Heimfallsretten hindrer utenlandsk storkapital i å kontrollere den norske vannkraften. Dette har de ikke i Guatemala, hvor det er nærmest fritt fram om vannet for de som har penger. Det rene vannet fra springen ser vi nordmenn på som en selvfølge, men i realiteten er det et privilegium. En særrett fordi vi har råd til det. Ola Nordmann bruker rundt 200 liter vann om dagen. I Guatemala bruker en stor familie maks 60 liter vann totalt hver dag. Hvorfor er det så stor forskjell? Det er ikke vannet det er mangel på. Bak ulikheten ligger en historie med systematisk korrupsjon og urettferdighet. Det er et skittent spill.

Demokratiet kriminaliseres

Landet overstyres av en elite med europeiske ledere som eier de største selskapene. De beskytter seg selv ved å kriminalisere de som går i mot dem. Ruben Herrera er politisk aktivist i Guatemala. Han kjemper for retten til rent vann i fylket Huehuetenango, hvor det er konsesjonert over 100 lisenser til vannkraftutbyggelse. I flere år har Ruben stått på for fredelige demonstrasjoner i regionen ved å arrangere marsjer, holde taler og organisere mennesker. Staten har truet, drevet han i eksil og deretter satt han i fengsel under falske anklager. Historien til Ruben er ikke unik. Dette er virkeligheten for mange som går mot staten for å sikre seg rent vann. Regjerinen er svak og korrupt. Penger prioriteres over befolkningens interesser og behov.

Ruben Gerrera og Sundelever
Ruben Gerrera sammen med Kristina, Frøya og Benedicte

Akkurat nå har Ruben en arrestordre med falske anklager mot seg for å protestere. Han er redd for morgendagen. Allikevel har han håp. Han tror det finnes en bedre verden så han fortsetter å kjempe. Å høre det gjør litt vondt, for jeg vet at i det store bildet kjemper han mot folk som deg og meg. Som investorer gir vi næring til selskapene som ødelegger for andres fremtid.

Uetiske investeringer fra utland

Flere ønsker å bruke Guatemalas vannressurser for egen profitt. Det er snakk om multinasjonale selskaper med investorer fra hele verden, blant annet Norge. Pengene går til store vannkraftverk som driver privat industri. Elektrisitet eksporteres til utlandet eller det private kraftmarkedet for å tjene penger mens strømmen ikke kommer vanlige forbrukere til gode. 21,5% av befolkningen mangler elektrisitet. Mye av denne «grønne energien» brukes også til gruvedrift. Mineraler hentes ut og selges til land som Canada og Kina. For å skille ut uønskede stoffer utnyttes mye vann som ender opp forurenset og farlig å drikke.

Årlig går en hel milliard Norske bistandspenger til Norfund. De investerer i flere omstridte prosjekt, blant annet i utbyggingen av et vannkraftverk i Barillas, Huehuetenango som skulle eksportere elektrisitet. Før jul ble prosjektet kansellert, men da var allerede flere sivilt liv gått tapt på grunn av fredelig protest. Flere ble også ulovlig arrestert, deriblant Esteban Gaspar.

Man kan ikke snakke fattigdomsbekjempelse i andre land uten å se dypt inn i sitt eget. Hvorfor har vi det som vi har det? Går det utover noen?
Er det virkelig bare krig som fører til urettferdighet? Kan makt og penger være mer effektivt enn pistoler og bomber?

Vi rike lever ganske fint i verden, men ikke med verden.

Norges skitne rulleblad

I 2015 investerte Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) 50 milliarder i det canadiske GOLDCORP. De eier Marlingruven i Guatemala som er et svært omstridt prosjekt. Et urfolksområde blir overtatt av utlendinger som vil utvinne mineraler for egen fortjeneste. Folk blir jagd ut av hjem og truet med vold og drap. De blir syke av drikkevannet. Myndighetene fyller media med propaganda om at lokale blir utstyrt med penger og helsehjelp. I realiteten fordrives de fra hjem, rent vann og rettigheter. Livsgrunnlag blir ødelagt.

Etter press fra det norske sivilsamfunnet sa Oljefondet i 2016 at de fremover forventet at selskaper de investerte i skulle følge FNs prinsipper om menneskerettigheter. Fremtiden vil vise hva de gjør i praksis. Vi må fortsette å kjempe for rettferdige og bærekraftige aksjer. Det er på høy tid at vi blir mer etisk ansvarlige.

Politikk i vårt land styres ikke bare av de store med makten, men de som har valgt lederne sine. Ved høstens valg kan du bestemme hvem som skal styre pengene våre. Slik det er nå sitter vi som en gjeng Onkel Skruer på hver vår pengehaug og ser oss blinde for etikk. Vi har druknet i kapitalismen. Er det verdens beste land?

Vi må stille oss mer kritisk til hvor pengene våre kommer fra. Vi må kreve at politikere og sjefene informerer om virkeligheten bak tallene. Vi må kreve mer åpenhet rundt våre investeringer. Vi må kjempe for sannhet og rettferdighet.

Én måte å si i fra på er å signere Latin-Amerika Gruppenes underskriftskampanje: www.latin-amerikagruppene.no/folkeligdomstol/signer-opprop-for-etiske-investeringer


Benedicte Steinsland er elev på Solidaritet Nord-Sør på Sund folkehøgskole

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *