Du blir ikke til noe på folkehøgskole
Folkehøgskole er et underlig skoleslag – det er en skole hvor elevene ikke skal bli noe, så hvorfor bruke et år på det da?
Alle andre skoleslag har ambisjoner om at elevene skal bli noe, men på folkehøgskolen er det ikke det som er det viktigste.
Selvsagt skal du bli noe, det skal vi alle, men det store spørsmålet er egentlig dette: La oss si at vi har skjønt at vi skal være produktive, effektive, lønnsomme, endringsvillige og innovative; hva vil vi med hverandre utover det?
Hva vil vi?
Forstander på Testrup højskole, Simon Axø, har stilt spørsmålet: Hva vil vi med hverandre, utover å arbeide sammen? Hva skal (eller vil) vi som samfunn, som land, som fellesskap?
Kan skoler som utdanner oss til å ”bli noe” hjelpe oss å svare på det spørsmålet? Kan de hjelpe oss å finne ut hva vi vil som samfunn, land og fellesskap. Jeg er ikke så sikker på det. Har vi et instrumentelt syn på utdannelse, så ender vi opp med å utdanne folk som er noe, men ikke så veldig mye mer.
På folkehøgskole jobber vi med dannelse. For oss handler dette om oppmerksomhet, entusiasme og mot. Vi skal bli oppmerksomme på oss selv, de rundt oss og verden, og få entusiasme og mot til å bli aktive deltagere i demokratiske fellesskap.
Jeg tror ikke at folkehøgskolens kan hjelpe elevene til å bli noe. Noen ganger prøver vi å snakke som de andre, og da sier vi at folkehøgskolen gir elevene
- Faglig utvikling
- Læringsglede
- Øker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse
- Gir samfunnskunnskap, demokratiforståelse og økt demokratisk deltagelse
Fine ord, og på mange måter også sant, men de forteller ikke det viktigste.
Å bli noen
Det viktigste med folkehøgskole ikke at du blir noe, men noen. Vi driver ikke primært med utdannelse, men med dannelse. På folkehøgskolen blir du ikke noe, men noen.
Ble du lest for som barn? Jeg håper det. Hvis du ble lest for, så husker du sikkert at eventyrene sluttet med ”og så levde de lykkelig alle sine dager”. Men hva skjer etter at man er blitt lykkelig? Hva kommer etterpå? Hvorfor vil man være lykkelig? For å svare på slike spørsmål, må du være noen i tillegg til noe.
I et Norge som er i sluttkapitlet av oljeeventyret, så er det viktig at ungdommer klarer å finne ut av hva de skal gjøre etter at vi er blitt lykkelige, hva som kommer etterpå. Finne sitt svar på det evige og alltid like plagsomme spørsmålet: hvorfor? De må finne ut av hva vi vil med hverandre som samfunn, som land og som fellesskap.
Vår ambisjon
Dette er ambisjonen vår, og jeg håper dere merker på elevene som går på folkehøgskolen at de
- får nye perspektiver
- blir mer oppmerksomme på seg selv, hverandre og verden
- og ikke minst at de får mot og entusiasme til å møte og skape fremtiden
Teksten er manuset til rektors tale på famileidagen på Sund folkehøgskole 23.03.17.
Spørsmålene «Men hva skjer etter at man er blitt lykkelig? Hva kommer etterpå?» «Hvorfor vil man være lykkelig?» er hentet fra Clarice Spectors roman Nær livets ville hjerte