Tilhørighet og ensomhet

Jeg er ikke blant de som stadig hevder at alt var bedre før. Det var mye som ikke var bedre før. Det er mange som sier at det var mer fellesskap og mindre ensomhet før. Dette er ikke sikkert. Også de fleste mennesker i dag har tilhørighet til en trygg flokk. Fellesskap kan i motsetning til for noen tiår siden i dag også utøves gjennom sosiale media og plattformer, selv om dette ikke er fellesskap basert kontakt ansikt til ansikt. Uansett er ensomhet svært trist for den enkelte, og så utbredt at dette er et stort samfunnsproblem.

Menneskene var før mer avhengig av å delta i et fellesskap. I tiden før velferdssamfunnet slik vi i dag kjenner det, ville livet materielt sett være svært vanskelig uten en flokk som tok vare på deg, som vanligvis var familien og storfamilien. Tidligere fantes ikke det sosiale og økonomiske sikkerhetsnettet som i dag fanger opp de som trenger hjelp. Velferdsstaten er derfor riktig og viktig. Det er lite som tyder på gode velferdsordninger i seg selv skaper ensomhet, noe som hevdes av kritikere av velferdsordninger.

Per Fugelli:

Vi må skape rause, trygge flokker hvor mennesket får erfare at tilhørighet er bedre enn å pusse navle i enerom. Skaff deg en flokk!

Tilhørighet gjennom fellesskap

Alle skoleslag har ønske om fellesskap og tilhørighet som grunnlag for et godt læringsmiljø. Allikevel kan faglige prestasjoner gå på bekostning av fellesskap, samhold og tilhørighet. Folkehøgskolen skal tilby et alternativ til dette. På folkehøgskolen skal vi se hele mennesket, og elevenes grunnleggende behov utover faglige prestasjoner. Fellesskap og tilhørighet er et viktig mål i seg selv.

Fellesskap

Folkehøgskolene bygger på forpliktende fellesskap. Folkehøgskolelivet er i praksis et lite samfunn der det ikke går an å gjemme seg bort. Elever seg imellom og ansatte møtes kontinuerlig ansikt til ansikt. Gjennom felles aktiviteter, turer, måltider, plikter, samliv, samarbeid og samtaler, skapes en tilhørighet der elevene er en del av et fellesskap. Under felles samlinger og aktiviteter må vi snakke sammen uten mobiltelefonen å gjemme oss bak.

Livet på Sund er en øvelse i muntlighet og småprat, som er en av de viktigste egenskapene vi må lære oss. Samtaler er verktøyet og limet for fellesskap. Samtaler vil aldri gå ut moten. Evne til språk og sosiale erfaringer og forståelse er en grunnstein for videre utvikling av sosiale ferdigheter.

Gode samfunn trenger noe som binder sammen, noe som knytter bånd mellom mennesker. Historie, fortellinger, verdier og tradisjoner forener oss. Folkehøgskolen benytter det grundtvigianske begrepet historisk-poetisk. Dette betyr at vår historie består av faktiske hendelser i vårt land og i verden, men også på våre fortellinger gjennom litteratur, poesi, eventyr, sagn, sanger, myter og religion. Fortellinger som har holdt seg i flere tusen år har sannsynligvis noe viktig å fortelle menneskene om det så er Homer, greske myter, eventyr, Bibelen, Ibsen eller Shakespeare. Men det er ikke kun de store historiefortellerne og forfatterne som lager historier. Sund folkehøgskole, er et sted der historier skapes og historier fortelles, og som binder oss sammen.

Ensomhet

Kan en elev være ensom på Sund?

Ja, det er mulig. Elever som er usikre, har angst eller andre psykiske plager kan til en viss grad velge å trekke seg unna sosiale sammenhenger, og trekke inn på rommet. Ensomhet er også en subjektiv opplevelse. Det er også mulig å føle seg ensom sammen med andre.

Deltagelse i sosiale sammenhenger skjer ofte uformelt, som småprat og den sosiale aktiviteten mellom organiserte aktiviteter. Mange av oss, også de som er mer stille, mestrer godt uformelle sammenhenger. Men dette gjelder ikke for alle, og ikke alltid kommer dette av seg selv. Det er flere som ønsker å gjøre seg så lite bemerket som mulig og stille seg bakerst. Dette gir lite læring og utvikling. På Sund ønsker vi derfor å utfordre den enkelte. Både i klassen og i andre sammenhenger på Sund arbeider vi for reell deltagelse, og at den enkelte elev innimellom må stå fram. Først og fremst ansatte, men også andre elever, må bidra til at dette skjer i så trygge omgivelser som mulig.

Fra oss ansatte på skolen har vi et ønske og mål om å forebygge både den praktiske ensomheten og den opplevde ensomheten. Vi skal tilføre elevene erfaringer og sosial kompetanse som gir elevene i stand til å bli trygg på seg selv og tryggere i sosiale situasjoner senere i livet. Gjennom dette motarbeider vi sosial usikkerhet og ensomhet. Og vi tror vi i stor grad lykkes. Det er mange som sier at året på folkehøgskole er det viktigste året i deres liv. Det er ulike årsaker til dette, men dette kan ha noe å gjøre med mestring av sosiale kontakter, og tilhørighet og trygghet sammen med andre.

Hovedinntrykket jeg sitter med fra Sund etter å ha vært ansatt i et halvt år, er det pulserende livet på skolen, preget av utstrakt samspill og samhold. I Per Fugellis ånd, det er kanskje elever og ansatte på Sund folkehøgskole som nettopp er den flokken, eller en av flokkene vi tilhører, som er så bra for oss, både i det skoleåret vi er sammen på Sund og etterpå.

Per Kristian Dotterud

rektor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *