Hva kan man lære av gata?

Vi på fotolinja har akkurat kommet hjem fra studiereise i Japan hvor hovedfokuset for fotograferinga har vært gatefotografiet. Jeg er Janne, lærer på fotolinja, og på turen har jeg kjent mye på sjenanse. Selv etter 20 år med kameraet i hånden blir jeg brydd når jeg retter linsen mot mennesker på gata som jeg blir fascinert av. Så hvorfor gjør jeg det, når hele prosessen gjør meg sjenert og ukomfortabel?

Gatefotografiet har et dokumentaristisk preg, det er bilder som forsøker å fortelle en historie om en situasjon eller mennesker, som oftest i et offentlig urbant miljø. Disse bildene blir en del av vår felles visuelle historiefortelling, historiske dokument om du vil. Sjangeren gatefoto kan spores tilbake til 30-tallet og knyttes nært til den teknologiske utviklingen av det håndholdte 35mm SLR kameraet, og er en spontant utrykk hvor man forsøker å fange øyeblikkets magi.

Jeg lærer så mye om det menneskelige på gata. Her kan jeg fritt studere menneskene rundt meg og bli kjent med landet jeg besøker uten rammene et galleri eller en institusjon gir meg. Mengder søppel på gata, hva har de på seg og hvordan de forholder seg til hverandre gir en intuitiv, men god pekepinn på et lands kultur.

På gata i Japan

I Japan er det for eksempel nesten ingen som spiser og drikker på gata og man finner derfor nesten ikke søppelbøtter. Man finner forøvrig nesten ikke søppel på/ved gata heller. En annen ting man kan se er at man gjerne går i samme mønster som man kjører, på venstre siden av gaten. Men en så stor befolkningstetthet er det veldig fornuftig. Det blir lite dulting og selv om det er mye folk, får man en følelse av orden og ro. Folk snakker stort sett med innestemme og man forholder seg veldig høflig mot hverandre. De visuelle inntrykkene er derimot sterke og kontrasterende. Det hyper moderne og veldig gammeldagse flettes inn hverandre i det bydeler og områder flettes inn i hverandre. Man får et innblikk i en kultur som oppleves som veldig tradisjonell og fremtidsrettet på samme tid. Det er så mye å observere og ane, og delvis forstå om man ser med hele seg.

Gatefoto som fellesskap

Og derfor et gatefotografiet viktig. Fordi vi kan fortelle personlige erfaringer gjennom fotografiets erfaringer som vi kan dele og reflektere over. Ikke bare i kontrastene til det vi har her hjemme, eller fordi noe er vakkert, men fordi bildene kan få oss til å stoppe opp og se andre mennesker og deres hverdag og med det kanskje kjenne på et felleskap. I det å være menneske, selv med tusenvis av mil som skiller oss.

Lyst til å se noen av de gamle mesternes gatefotografier? Sjekk ut navn som Henri Cartier-Bresson, Robert Frank, Diane Arbus, Garry Winogrand, Lee Friedlander and Joel Meyerowitz.

Du finner flere bilder fra vår studiereise til Japan på instagrammen til fotolinja: @sundfhs_fotolinja og på min private profil: @jannesvit

Her er flere av mine bilder fra turen:

  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *