FN-linja på studietur til Sør-Afrika, Mosambik og Zimbabwe

På torsdag tok jeg juleferie etter 4 måneder her på Sund Folkehøgskole. Hvordan jeg skal beskrive de er jeg litt usikker på. De har vært preget av ekstremt mye glede, refleksjon, kjærlighet og lærdom. Jeg har følt meg trygg og godt ivaretatt, men aller mest har jeg hatt det utrolig moro.

Milene (t.v) og meg (t.h) i Beira, Mosambiks nest største by, der syklonen Idai traff hardest i mars. Vi besøkte blant annet Unicef og Leger uten grenser, og har undersøkt hvordan byen er preget av syklonen.

 

Elevene planlegger studiereisen sammen

Jeg er elev på linja som heter FN og internasjonal politikk. Her starta jeg fordi jeg er engasjert, interessert i verden, ivrig etter å lære og ikke minst fordi jeg var eventyrlysten. En fem ukers lang tur til sydlige Afrika frista.

På FN- linja er det elever og lærere som planlegger turen sammen. Etter gode diskusjoner fant vi ut at Sør-Afrika, Mosambik og Zimbabwe var landene som var mest interessante for oss. Vi fant sammen ut hvilke temaer og problemstillinger som var mest aktuelle for vår klasse. Bistand, utdanning, økonomi og naturligvis politikk var blant temaene vi ble enige om. Med et par avtaler i boks og en god dose spontanitet dro vil til første stopp på reisen, nemlig Johannesburg.

Det ble også tid til å utforske naturen og det frodige grenseområdet mellom Mosambik og Harare

 

Erfaringsutveksling og ny innsikt

Med fullt av sommerfugler i magen og blandede forventninger landa vi Sør- Afrika. Inntrykkene kom umiddelbart strømmene inn. Nye lukter og lyder. En ekstrem vennlighet og mange smilende ansikt var det første som møtte oss. Vi brukte tiden i Johannesburg til å undersøke mer om apartheid, fordi hva var egentlig dette klasseskillet i praksis? Undertrykkelse, rasisme og urettferdighet i svært korte trekk. Vi besøkte Soweto; ungdomsopprør og Nelson Mandelas bolig. For en fengslende historie denne byen har.

Hva med Mosambik? Norge gir og gir, men blir egentlig situasjonen bedre for befolkningen? Dette ville vi undersøke mer. Gjennom ambassadebesøk, personlige møter og førstehåndsinnblikk undersøkte vi grundig. En åpen og god dialog med mennesker i alle aldre fikk meg til å føle meg velkommen. Gjennom to uker skapte vi minner gjennom fotballkamp, organisasjoner, bussturer, gåturer og ikke minst unike utvekslinger av erfaringer. Kunnskapen jeg fikk tar jeg med meg og deler videre.

Ett av mine beste minner på turen er å snakke med studenter  på et universitet i Harare. Etter enda en spennende busstur nådde vi plutselig turens siste stopp, Zimbabwe. Til tross for at vi bare hadde en uke her, opplevde vi masse. Overnatting i vertsfamilie, universitetsbesøk og feiring av FNs barnekonvensjon er noen av de gode minnene jeg fikk. Vi reiste til Zimbabwe i håp om å forstå den økonomiske og politiske situasjonen bedre. Jeg vil påstå at vi forstår mer nå. Hvordan det kan løses derimot. borgerkrig? Revolusjon? Vi skal undersøke dypere med informasjonen vi samlet på tur.

Vi har vært på foredrag med landbrukssamvirket UCAMA om småbønders utfordringer og organisering i Zimbabwe.

 

Gjennom møter med de lokale fikk jeg ny kunnskap og innsikt som jeg tar med meg hjem til Norge

 

Skape gode minner sammen

Etter fem uker på tur er vi en gruppe som kjenner hverandre godt. Gruppedynamikken er også god. Vi ønsker å lære og være engasjerte sammen, samtidig som vi skaper gode minner. Det vil jeg påstå at vi klarte på tur.

En strålende desember går mot slutten. På det nye er året er vi på FN-linja tilbake med uthvilte hoder som er klare til å angripe aktuelle temaer. Enten det er om studieturen eller andre politiske spørsmål vi jobber med. Gjennom gode debatter, diskusjoner og refleksjoner skal vi sammen prøve å forstå verden og politikken litt bedre hvertfall.

Hele klassen samlet på studieturen. Vi ble en enda mere sammensveiset gjeng under studieturen. Nå gleder vi oss til å fortsette arbeidet her hjemme i Norge.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *