Chuitziribal
Vi var aatte stykker som ankom den lille landsbygda Chuitziribal etter en kronglete tur bak i en pickup. vaart foerste inntrykk av steder var at det var veldig koselig og at det var et sted hvor alle kjente hverandre. Vi ble plassert i familier og spiste vaare foerste maaltider alene i famililen. Det var vanskelig aa kommunisere i starten ettersom spansken ikke var helt paa topp.
Familiene var veldig forskjellige og det var husene ogsaaa. Noen hadde utedo av sement med pressening, som et skur uten doer. Mens andre hadde vannklosett paa samme linje som hjemme. Mange hadde heller ikke varmt vann og vasket alt mulig i pila.
Foerste dag paa spraakskolen med 1-1 undervisning var veldig goy og alle hadde veldig lyst til aa laere spansk. Laererne var pratsomme og morsomme. Men en dag fra 8-12 med 1-1 undervisning paa ett spraak man ikke kan helt, blir man ganske sliten i hodet av. Men skoledagen stoppet ikke helt der heller. Ettersom vi maate omstille hodene til aa tenke paa spansk.
Paa fritiden hadde vi ogsaa aktiviteter. Veldig mange varierte aktiviteter. For eksempel besoekte vi en naturmedisin-doktor, to varme kilder, noen foredrag, og kokkekurs.
Vi var baade redde og spente paa hvordan det skulle bli aa bo saa annerledes enn vi er vant til, men hele gruppen trivdes veldig godt, og etter to uker var det veldig trist aa ta farvel.
