U-landslinja samla ved Stillehavskysten!

Etter to uker paa spraakskole, delt i to grupper, er vi naa gjenforent. Lordags ettermiddag ankom vi Champerico – et lite feriested ved Stillehavskysten. De knapt to dagene vi har hatt her, har vi tilbragt paa stranda, spist god mat, og bearbeidet erfaringene fra spraakskolene. Tror alle syntes det var deilig aa motes igjen og roe litt ned. Champerico er lite turistifisert, og femten lyse jenter faar dermed mye oppmerksomhet. Sondag var vi vitne til en helt nydelig solnedgang. Sola var stor og rod, og forsvant sakte men sikkert ned i havet. Bolgene er kraftige her, saa selv om vi ikke kunne vente med aa hoppe i havet da vi forst kom, maatte vi vaere forsiktige. Forholdene ligger godt til rette for surfere, og de er ofte kjekke. I de to siste ukene, saerlig for Todos Santos-gjengen, har ullklaer vaert et must. Her i Champerico er har de ligget nederst i sekken. Klimaforskjellene kan vaere store i Guatemala.  Kan ogsaa rapportere om at vaar kjaere leder Morten straaler av lykke, for kjaeresten og fredskorpslaereren Kristin har naa ankommet Guatemala for en kort visitt. Kristin er verdens beste, fordi hun har tatt med seg etterlengtet norsk melkesjokolade – en stor plate til hver feltarbeidsgruppe. Reglene for krisesjokoladen er allerede satt.

I dag, mandag, baerer det videre  til Quetzaltenago eller «Xela», som byen kalles her i Guatemala. Xela er den nest storste byen i landet, og dette er siste stopp for det baerer ut i feltarbeid. I to og ei halv uke skal vi klare oss i grupper paa fire (ei gruppe paa tre) ute i felten. Da faar vi bruk for det vi har laert paa spraakskolene.

Som kanskje enkelte har faatt med seg har sykdom rammet enkelte av jentene. Vi kan naa rapportere om at de fleste er friske, men Marit halter fortsatt paa den vrikkede ankelen.

Med godt mot legger vi naa ut paa en ny etappe av studieturen. Dere horer snart fra oss igjen!

Kos dere i vinterland.

¡Hasta luego, fra alle U-landsseñoritas!