Liv og leven i Peru…
Hei og hopp til alle mann, i alle land, pä denne lille klode!
Häper alle har det bra hvorhen dere er, og opplever masse pä turene deres. Her I Peru gàr det i et rykende tempo, og vi reiser fra Iquitos i dag. Her har vi ná vaert i overkant av 2 uker for á laere oss spráket, samt á delta pá en konferanse/demonstrasjon mot oljeutvinning i regnskogen som befinner seg i regionen Loreto. Selvom mesteparten av konferansen har foregátt pá spansk, har det vaert enormt interesant á fólge med for bevitne det store engasjementet deltagerene har hatt. Den som kanskje har státt mest frem som en ledertype og gjort veldig inntrykk er Alfonso Lopez, som ogsá er vár kontaktperson ut til indianerlandsbyene. Han er en helt utrolig taler og har jobbet veldig hardt for at det skulle vaere mulig á gjenomfóre denne konferansen som vi har fátt vaere med pá.
Konferansen er for á markere et 40-árs “jubileum” av oljeutvinning og utslipp i naturen. Hovedsaklig var konferansen for at indianerstammer og grupper skulle fá snakket sammen og vist at de stár sammen. Det har nemlig vaert et problem de innfódt har státt ovenfor, at oljeselskapene tjener veldig pá á skape splittelse mellom de ulike grupperingene og at de har visst hvordan de skal oppná det. Men ná kan det virke som vinden har snudd og et stort tema pá konferansene har vaert at dette er noe som rammer dem alle, og de má stá med samlet front skal de ha noen sjans for á vinne kampen mot de pengesterke selskapene som bare er ute etter á tjene mer. Til stede for á vise sin styrke og stótte til saken var blant annet ledere fra de innfódte gruppene; Chacu, Kukuma, Urarina og Matseser. Kan jo da ogsá nevne at vi i gár var med pá en protestmarsj gjennom gatene i Iquitos, sammen med de ulike indianergruppene. Skulle gjerne slengt ut noen bilder av oss regnskogsbarna, der vi gikk stolte, side om side med innfódte, og bar plakater og store ilustrasjoner av forurensningen, ropte slagord og skapte trafikk-kork med marsjen vi var med pá. Men desverre lar nok ikke det seg gjóre pá pá denne pcen, sá da for vi heller ta det i januar. I talene etter marsjen ble det ogsá nevnt, at dette var et verdensproblem, og at vi sto sammen om dette, ogsá bródrene og sóstrene fra Norge. En ufattelig bra opplevelse vi tar med oss og som hvertfall gjorde undertegnede desto mer oppsatt i á sloss for denne saken.
Men desverre kan det bli en lang kamp som ikke ser ut til á vaere over med det fórste. Utvinningen av olje og konsesjoner (tilaltelse fra staten om á borre etter olje) som gis til selskaper, har de siste árene bare vaert akselerende. Og dette pá tross av stórre og stórre dokumentasjon av konsekvensene. Stadig fler omráder ódelegges, stadig fler elver blir forurenset, traer og natur hugges ned, og dyr, planter og mennesker er skadelidende. Og menneskene har ingen máte á ungá problemet pá. De er avhengig av á drikke forurenset vann fra elvene, for de har ingen annen kilde, selvom de báde ser og skjónner at dette ikke er bra for dem. Fisken de lever av er i ókende grad borte eller kan ogsá vaere forurenset. Man kan jo stille spórsmál ved hvor stor rett staten Peru, som har eksistert i underkant av 200 ár, har til á ódelegge omráder til mennesker som har bodd der i 1000-vis av ár. Hvem burde ha siste ord i diskusjon om hva som skal skje i disse omrádene? Vi háper ná, at med samlet róst nár indianerne lenger opp og frem, for det er pá tide at de blir hórt.
Men dette skal vi laere mye mer om ná de neste ukene fremover, da vi i dag drar ut pá feltarbeid til stammer i regnskogen. Vi har fátt sikret oss minst tre samfunn hvor vi er delt opp 5-6 personer i hver, og skal ná fremover leve sammen med dem. Báde nerver og sommerfugler sloss om plassen i magen, og med et smil om munnen drar vi om noen timer fra Iquitos for á oppleve en totalt annen máte á leve pá.
Skal helt sikkert hilse masse fra de andre i klassen , vi prater mye om dere og spekulerer i hva dere opplever, og gleder oss til á hóre om alt pá nyáret!
Hilsen Harald