Welcome to The Gambia
Kjaere alle sammen!
Naa har jazzklassen funnet seg godt til rette i Njawara, en liten landsbygd et godt stykke utenfor hovedstaten Banjul. Vi laerer noe nytt hver dag, og opplever mye spennende. Utrolig bra opplegg, trivelige folk, og trygt miljo.
Noe av det foerste jeg la merke til da jeg kom til Njawara, var smaa gjenger med mannfolk som satt i skyggen og brygget paa en eller annen ugejnnomsiktig, brun gugge i to smaa glass. Der kunne de sitte i timesvis, uten at det skjedde noe videre spennende. Etter en dag eller to laerte jeg at dette var Attaya, en utrolig kraftig og soet te som brygges i en liten kanne over en boette gloedende kull, og deretter helles frem og tilbake mellom to smaa glass flerfoldige ganger for aa lage det perfekte skummet. Denne prosessen skal altsaa gjentas tre ganger, for aa utnytte teen best mulig. Hele prosedyren kan finne paa aa ta ca to timer, og gjentas saa ofte som mulig. Helst kan man gjoere det hele dagen, hver dag.
At dette er mer serioes form for te enn den vi lager med vannkoker og Twinings Earl Grey hjemme, er det ingen tvil om. De legger virkelig sin aere iaa lage god Attaya. Den som lager god Attaya er en god mann, og en god kunstner. Det aller foerste jeg laerte aa si paa Wollof var «Attaya bi nehna torop.» Altsaa, Attayaen er veldig soet og god.
Ettersom det er for varmt til aa ha undervisning midt paa dagen, har vi enorme mengder fritid. Og siden jeg alltid er paa besoek hos en eller annen, kan jeg heller ikke unngaa aa bli servert Attaya minst to ganger daglig, enten jeg vil eller ikke. Til aa begynne med syntes jeg at denne teen var helt forferdelig soet og klissete, noe som ikke er saa rart siden de tilsetter helt latterlige mengder sukker. Faktisk, saa faar man i loepet av en Attaya-session i seg dobbelt saa mye sukker som te (!), og som om ikke det var nok, tilsetter de gjerne en pose vaniljesukker ogsaa, for aa faa den riktige soete smaken. Dessuten er det hele relativt uhygienisk, siden alle drikker fra de samme to glassene, og glassene aldri ser ut til aa bli vasket med oppvaskmiddel.. Alt til tross, saa kjenner jeg at avhengigheten begynner aa treffe ogsaa meg. Kanskje ikke saa bra for kolesterolet, men merkelig nok er det godt med en gloheit sukker- shot i varmen. De sier det er godt for sjela, saa jeg faar tro paa det.
Idag har jeg kjoept mitt eget Attaya-sett, og tar meget saerioese timer hos mine gode venner Mike og Aisatou slik at jeg kan fortsette aa brygge Attaya naar jeg kommer tilbake til Sund, om kanskje ikke fire ganger daglig. Skaal for noen ekstra kilo og moysommelig arbeid.
Ida