Jeg har innsett at begrepet tid er svaert relativt. Hvis vi kommer 1 minutt over 8 til morgensamling paa Sund, saa blir ikke Astrid og Tore blid. I gaar ventet vi i 9 timer paa ferga. Jeg tror kanskje Tore og Astrid skal ta seg en ferietur hit for aa kjenne litt paa det vi kaller for «Gambia maybe time».
For naar selv Sondre har lagt fra seg klokka, da er det snakk om store forandringer. Her skjer ting naar det skjer, og det er ingen vits i aa mase og stresse, for ting gaar ikke fortere av den grunn. Her har vi frokost naar vi staar opp, begynner undervisningen naar alle er paa plass, tar lunsj naar vi synes det blir for varmt til aa ha undervisning, ogsaa tar vi kveldsundervisning en eller annen gang foer det blir moerkt. Ogsaa er det middag imellom der en gang. Sjaafoeren som skulle hente oss klokka 10 kan godt komme klokka 12, bakeren er aapen naar han vil bake broed, og butikken er aapen saa lenge det er kunder. De har rett og slett et helt annet forhold til tid, i alle former og fasonger.
Selv om hele landet er droyt upunktlig, skal det ogsaa sies at vi nordmenn er latterlig avhengige av klokka. Hvorfor skal vi alltid vite hva klokka er, eller naar vi maa dra, eller hvor ener’n i takta er? For dette med tid gjelder nemlig ikke bare klokka, det gjelder alt mellom himmel og jord. Mens vi febrilsk proever aa finne ener’n i takta, og hoppe og trampe paa de rette slagene, danser og spiller gambierne ubekymret videre og skjoenner ikke hva det er vi kaver med. «How about thinking less and just doing?» spurte Mamadou, en av laererne vaare meg om. Poeng til han.
Her handler det hele mer om innhold enn om form, det er nok det som gjoer den store forskjellen. Vi er sykelig opptatt av at alt skal ha en form. Vi maa ha en form paa dagen vaar, vite naar vi skal gjoere hva, og vi maa ha en form paa musikken. I stedet for aa bare bruke oerene og lytte til hva som skjer, skal vi absolutt planlegge alt paa forhaand. Men det er likevel aapenbart at innholdet er viktigere enn selve formen, er det ikke det? Her er det en tid av en annen verden. Jeg tror alle kan ha godt av aa vente litt mer, spesielt Astrid og Tore.
Ida
Frekke elever, det liker vi.