Bisselivet på Sund fhs

Jeg heter Kristin, er 20 år og er bisse ved Sund folkehøgskole. Og nå tenker du kanskje “greit nok det, men hva i all verden er en bisse?”.  En bisse er det man på mange andre folkehøgskoler kaller stipendiater eller andreårselever. I år er vi seks bisser, som hver mottar et stipend for å utvikle et eget prosjekt og reise på en egen studietur i løpet av året. Helt alene. Dette krever mye av tiden og energien vår, men det er langt fra det eneste vi gjør.

Bissene arrangerer blant annet volleyballtreninger, diktklubb og gåtur i nærområdet. Vi går på konserter på Sund, og vi går på konserter på Straumen. Noen søndager går vi til shell for å kjøpe pepsi og smågodt. Under mandagslunsjen får vi gå foran i køa. Vi synger ofte høyt på morgensamling, selv om vi ikke alltid kan sangene. Vi elsker å spille spill i peisestua, men vi liker også å se film på rommet alene eller sammen med andre. Vi perler sundarmbånd og strikker sokker. Vi drikker kaffe og te av røde kopper, og av og til tar vi oss en kopp kakao. Hver mandag spiser vi toast til kveldsmat, noen med ketchup og andre uten. Når det er snø ute går vi gjerne ut for å leke og ake.

Av og til gråter vi. Vi trøster hverandre, vi gråter med hverandre, og vi ler masse av og med hverandre. Vi bruker mye tid i møter med rektor, lærere og praktisk personale. Det er noen ganger litt kjedelig, men ofte ganske morsomt. Vi går låserunden, selv når vi mye heller har lyst til å gjøre andre ting. Da treffer vi ofte elever på litt rare steder. Noen på vei til sengs, og noen i full gang med kveldens morsomme påfunn. Vi liker godt når de andre elevene spør hvordan vi har det eller hvilke planer vi har for uka. Vi setter stor pris på å få klemmer, og vi deler de også gjerne ut. Ofte får vi ikke tid til å gjøre alt det vi vil fordi det er så mye annet gøy å være med på, men det vi synes er aller morsomt og aller mest givende er å være sammen med de andre elevene og lærerne.

Å være bisse er noe av det morsomste jeg har vært med på. Det får meg til å innse hvor heldig jeg er, som får tilbringe hverdagen min sammen med folk som lytter til meg, forstår meg og utfordrer meg. Folk som ler av vitsene mine, og som får meg til å le. Hver dag i nesten et helt år. Det er heldig, det.