Tuanis!

Hei all sammen!

Da fikk vi endelig til aa skrive litt blogg, slik at dere kan faa vite litt vi driver med for tiden i Nicaragua. Vi oppholder oss for oyeblikket i en liten by som heter Palacaguinna, der vi bor hos noen herlige familier og gaar paa en flott skole. Her lever det enkle nicaraguanske hverdagslivet, og prover aa slenge inn noen spanske gloser her og der.

Ettersom spraaknivaaet vaart ikke er helt paa topp enda, er det noen ting som ender i misforstaaelser mens andre ting er fortoner seg veldig opplagte. Det er ikke bare bare aa ta seg en diskre gaatur eller ta en is i parken. Vi er nemlig ganske saa eksotiske her, og det kan ofte bli ganske hoylytt. Ida bor nok i det mest maskuline omraadet, ca midt mellom basketballbanen og Gymnastico Fuerte, og det har endt i noen morsomme episoder. Men det kan nevnes at ca hele den mannlige befolkningen i byen vet navnet hennes. (Tone:knis)

For aa gaa inn paa noe annet saa har Tone ogsaa havnet i en artig situasjon, det har nemlig flyttet inn en rotte i senga hennes. Derfor har hun maatte nodovernatte i et annet hus. det er sikkert egentlig en koslig liten tass, men i senga er det ikke plass. neineinei. Ida har faktisk ogsaa noen herlige kjaaledyr i heimen, bare heldigvis ikke i senga. Utendoen er nemlig proppet full av gigantiske kakkerlakker, men hun har laart seg aa bekjempe dem paa heltemodig vis. det er tydelig at vi maa laare oss en del ting, faktisk der i blandt aa bli mer feminine.

Vi trodde aldri vi skulle bli beskyldt for aa vaare lite feminine, men der tok vi kraftig feil. Faren til Kaia er spesielt opptatt av hun maa bli mer jentete og ble kjempestolt da hun kom hjem med nylakkerte taanegler.

Vi opplever mye rart, men ogsaa veldig mye spennende. Vi trives som plommen i egget, og synes at det blir trist aa dra herfra. vi har blitt kjent med mange flotte personer og har blitt veldig gla i byen og skolen. Tone og ida er spesielt glade i laarern sin, Nelly, som kanskje er den kuleste dama paa jord.

Haaper dere alle har hatt en fin ferie og at dere ikke savner oss saa alt for mye!  Hilsen Tone, Ida og Kaia