Fotoprosjekt på studieturen

Fotoelevene fra Sund driver ikke dank på Cuba. De har oppgaver å løse. En av dem er å ta bilder av menneskeverd. Derfor er kamera alltid med, og brukes flittig. Resultatet kan du se litt utpå vinteren. Da åpner utstillingen «Menneskeverd» på Falstadsenteret i Levanger.

Menneskeverd kan væere nesten alt mulig, for eksempel å ha muligheten til å realisere seg selv. Etter å ha sett Yanaisy og resten av Cuatro Vientos første gang, skrev Helle: «Dansen beskriver menneskeverd godt.

«
I begynnelsen var det en liten dørstokkmil å spørre cubanerne om lov. Fotolæerer Merete så vegringen. Da vi kom til Viñales, utfordret hun elevene: «I løpet av den neste timen skal dere ha spurt minst fire.» De klarte det! En barriere var brutt.

De gamle

Kristine har bestemt seg for å portrettere de gamle. Det betyr at hun må spørre ofte. Nå går det som en lek: «Una foto, por favor?» spør hun. Hvis hun ikke er fornøyd med det første, spør hun igjen: «Otra mas?» Ett til? De aller, aller fleste smiler og synes det er stas med oppmerksomheten fra unge europeere. I de verste turistfellene, som vakre Trinidad, der vi er nå, er noen mer drevne og vil ha litt betaling. Hvis de er fristende nok som fotoobjekt, får de det. Kristine kommer til å ha med seg en diger skatt av flotte ansikter når hun returnerer. Mange av dem lyser av menneskeverd.

Gjenbruk

Mennskeverd kan også handle om respekt for ressurser. Marius har tatt bilder av gjenbruk. På kunstskolen i Trinidad står en skulptur av gamle vasker og metallskrot. Brukte ølbokser kan tas i bruk til alt mulig, og blir det.

Eva tenker på glede når hun skal koble cubanere og menneskeverd. Jeg vil ha mer presis plassering, og spør Elin og Eva: » Hvis vi måler glede på en skala fra en til ti, og plasserer oss nordmenn på fem, hvor vil dere plassere cubanerne?» «Ni!» svarer Eva spontant. Elin har ikke noe tall klart på sekundet, men når jeg spør om hun er enig i at cubanerne virker gladere enn oss nordmenn, svarer hun øyeblikkelig: «Selvfølgelig!»

Eva synes også det gir menneskeverd å omgås gamle ting som har sjel. Det samme gjør familie og venner. Cubanerne bor veldig ofte mange sammen. De har folk rundt seg hele tida. «Jeg blir i hvert fall glad av folk,» sier Eva.

Verken Elin eller Eva er helt sikre ennå på hvilke av bildene de tar som kommer til å vise menneskeverd best. Kanskje ser de det først etter at de har kommet heim.

Falstadsenterets utgangspunkt

Falstadsenteret gleder seg til å stille ut. De har stilt elevene ganske fritt, men gitt noen stikkord:
»Om menneskeverd og mening i en vanskelig situasjon, for eksempel fattigdom og kreativ livsutfoldelse gjennom musikk, dans, bilder, sang m.m. Noe som viser menneskets evne til å verne om egen verdighet selv om rammene gir begrensninger. Vi har mange eksempler på hvordan fangene her på Falstad brukte kunsuttrykk og kreativitet for å skape mening i fangetilværelsen. Vennskap, solidaritet og sivilt mot til å hjelpe er også tema som gir mening og opplevelse av menneskelig verdighet. Vi er også opptatt av sammenhengene mellom makt og verdighet – hvordan ulikeverdighet kan bidra til å undergrave enkeltmenneskets verdighet.»

Skrevet av Albert Collett som er assistent på studieturen til fotoklassen. Teksten er også publisert i Arbeideravisa

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *