FN-linja i Øst-Afrika

Hei (JAMBO) bloggen!

22. oktober satt 18 elever og 2 lærere stappfulle av spenning sine føtter på Kigali International Airport klare for et eventyr av episke proposjoner. Turen gikk til Discover Rwanda Youth Hostel. Slitne etter en lang flytur strevet vi oss opp til den lokale kinesiske resturanten og tok oss en velfjortjent vårrull eller to.

Dagen etter dro vi til et lokalt marked hvor mange ble rundlurt og frukten var god. Der fantes det alt fra velsignet fisk, mobiltelefoner, klær og mat. Vi utforsket Kigali ved hjelp av motos, aka motorsykkeltaxi, eller den lokale bussen. Folk endte opp helt forskjellige sider av byen, men vi klarte alle å møtes til en meget hyggelig middag tilbake på hostellet.

De neste dagene hadde vi hovedfokus på folkemordet i Rwanda. Vi besøkte to kirker og et museum. Det var veldig sterke inntrykk og lærerrikt. I kirkene var klær, kulehull, blod og hodeskaller. Det var en surrealistisk ting å oppleve, men også viktig å få med seg den tragiske historien til landet som i dag har kommet seg langt.

Senere på museumsdagen traff vi en gjeng muntre karer fra en organisasjon kalt “Aegis Trust”. Det ble lagt opp til konstruktive samtaler og diskusjoner mellom ungdom fra to ulike kulturer. Meget interesant. De spiste middag med oss og var med på kafe og ble med opp på den kinesiske resturanten, og i tilleg en meget fantastisk tur på skybaren i Top Tower (et greit digg hotell ass).

Det skal også nevnes at vi var med på en lokal karaokekveld hvor Benedikt rett og slett eide natta. Simon og Benny tok en duet med Y.M.C.A, mens jentene sang Barbie Girl. Anniken og Victoria klinte til med en slæger, Justin Bieber. Mathias og Hilde-Maria dristet seg også til en duet med et fantastisk sangvalg, “Here without you baby”, rørende. Til og med lærerne var representert, Kristian ble frivillig tvunget til å ta en trall, og valget endte på selveste Bob Marley (Han kunne refrenget hvertfall).

Men eventyret slutter ikke der, stakk fra Rwanda gjorde vi. Klokken fem på morningen dro 20 morgenblide mzungoer med buss opp til den “sentrale” byen Kabale (En sjarmerende småby sør i Uganda). Vi tok turen til en skole som var et prosjekt for eieren til hotellet vi bodde på for barn som hadde mistet foreldrene sine til HIV/AIDS eller selv var smittet. Kidsa var talentfulle, de kunne “I have the ball”-sangen, bare med flere vers. Vi ble grønne av misunnelse.  Deretter gikk vi til Lake Bunyonyi, men det vi hadde glemt var at en afrikansk halvtime slettes ikke er en norsk halvtime. Etter omlag tre timer hadde vi enda ikke kommet frem og et ulende tordenvær braket over våre sitrende hårstrå og heldigvis fant vi en bil som skulle samme sted. Det tok tjue minutter å kjøre. AFRICAN TIME ASS!!!!! De som ikke var like heldige søkte tilflukt i en landsby, der Lina ble forsøkt solgt for to kuer. Det skjedde ikke. Benedikt ble fridd til av samtlige jenter i rommet (det var to). Vel oppe ved innsjøen lettet regnet og tiden var inne for kanopadling. Vi tok årene fatt og meget lite velykket kanopadling resulterte i at mange ble svimle av å snurre kanoen rundt og rundt. Simon, Robin og Mathias gikk av med seieren for beste svingekunnskap. Mens Jakob var bøs. Magen lengtet etter mat, så turen måtte ned fra fjellet. En håndfull kjekke, raske sundelever og lærere bestemte seg for å ta turen med ben istedenfor hjul (bil). Desidert den dummeste avgjørelsen. To sekunder etter at bussen hadde kjørt, kom et nytt uvær. Det regnet. Mye. Og regnet litt til. Og enda litt. OG MER! Vi løp. Det var kaldt. Hanna falt. Hun fikk mange skrubbsår. Anbefales ikke. Slettes ikke…

Vi dro fra Kabale i en bøs buss retning Masaka og Ssesse Islands. Vi nådde frem etter en fergetur, med en delvis norsk kaptein, Laurence. Han var kul! Ssesse Islands var et lite paradis. Neste dag skinte solen bare som solen kan, og vi som typiske nordmenn la oss som langflate tørrfisk på stranden. Risikoen for parasitter ble ignorert og de fleste tok en seg en dukkert i Lake Victoria. OMG YOLO. Nesten alle ble solbrent, bortsett fra Kia, hun trenger ikke å bruke solkrem, var hennes egen mening ihvertfall. Svidde hummere som vi var, tok vi en tur ut på innsjøen for å se en nydelig solnedgang. Problemet var at det var overskyet. Vi så ingenting. Sykt kjip solnedgang. Vi racet tilbake til land og båten med kaptein Kristian vant (Jakob tapte).

Allsang av Westlife og kortspill ble avbrutt av militære øvelser på fergen til Entebbe. En stereotypisk amerikansk offiser motiverte soldatene til å leve opp til sitt potensiale. Outsanding guys! Da vi endelig kom frem til Kampala instalerte vi oss på Red Chilli Hostel, som hadde fantastiske slagord. “Can you stand the heat?” og “The hottest place to stay in Kampala”. Utrolig lovende. Nå bor hele klassen trykket sammen som sild i tønne på et 18 mannsrom. Digg. Intimt. Rotete. En opplevelse.

Noen i klassen har kommet i et afrikansk modus, noe som tilsier afrikanske skjorter og rastafletter.

Xoxo

a9k1 og kaptein rødskjegg

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *