Feltarbeid med barn i Guatemala

Hvor skal man begynne?
Vi har hatt en utrolig lærerik og fin tur i Guatemala, Mexico og Belize med linja Solidaritet Nord-Sør. Det hele startet på språkskolen der vi bodde hos hver våre familier. Det er utrolig hvor fort man blir knyttet til mennesker. Etter to uker på språkskolen og familiene våre der, gikk turen videre mot tre uker på feltarbeid. Vi var delt inn i tre grupper som hadde fokus på hvert vårt tema. Det du skal få lese litt om nå er feltarbeidet den ene gruppen hadde med fokus på barn.

Siri (bildet), Eduardo og jeg var gruppen som hadde barn som tema på vårt feltarbeid under studiereisen til Guatemala.

Vi gikk inn i feltarbeidsukene ganske blanke, vi visste lite om hva vi kom til å oppleve og lære.
Da vi kom kjørende første dagen, var det en humpete kjøretur langt vekk fra den asfalterte hovedveien, luktene var nye, folkene var nye og kanskje like forundret som vi var. Vi var tre elever som skulle bo 2 uker i bygda San Jose el Carmen, som ligger i nærheten av Stillehavskysten. Vi fikk hver vår vertsfamilie. Min besto av 6 nye mennesker, barn og voksne, som jeg kom til å bli veldig godt kjent med på kort tid. De første dagene gikk mest med til å bli kjent med familiene våre og deres hverdag, tilvenne oss varmen og utforsking i nærområdet. Videre måtte vi planlegge hvordan vi skulle finne ut litt mer om «barn». Vi fikk arrangert møte med en privatskole i byen Patulul, som kun de rikeste kunne sende barna på.

Vertsbroren min i familien jeg bodde hos i San Jose el Carmen.

Videre traff vi to organisasjoner. Den ene, Unbound, jobbet for å hjelpe familier med dårligst økonomi der de hjalp de med skoleutstyr, noe som gjør det mye enklere for foreldrene å holde barna i skolen. Den andre organisasjonen, Children International, som vi traff jobbet på flere plan; tannhelse, hvordan behandle vannet slik at det blir trygt drikkevann, opplæring innenfor mekanikeryrket, opplæring i hvordan lage smykker og armbånd, hvordan trygt bruke internett og mer til. Organisasjonen drev samtidig med seksualundervisning, noe som er mer eller mindre tabubelagt der.

Det som kanskje gjorde dette møtet ekstra sterkt var at det var aktivitetsdag akkurat den dagen vi var der. I det vi fikk omvisningen rundt i bygget fikk vi også se at alle tingene de hadde pratet med oss om faktisk gjennomføres. Det er noe med det å faktisk se og ikke bare høre det som mange ganger kanskje er tomme ord. Etter møtet med denne organisasjonen satt vi igjen med mange følelser, men kanskje mest glede over å se at det virkelig finnes mennesker som vier livet sitt for forandring til det bedre for andre.

Eduardo og Siri sammen med representantene for Children International som vi besøkte under feltarbeidet.

En annen dag arrangerte vi aktivitetsdag for barn mellom 7-12 år. I Guatemala er skoleåret fra januar til oktober. Det vil si at barna hadde skoleferie da vi var der. Vi hadde håpet på at omkring 25-30 barn ville komme om vi var heldige. Vi var visst langt mer heldige og oppmøte var på omkring 80 barn. Så det var en ganske interessant affære med så få voksne som knapt prater språket og 80 barn med masse energi. Alt i alt var det en fin dag, der vi lekte stolleken, ballongleken, hadde tegneaktiviteter og mer til.

Siri og jeg sammen med en gjeng energiske barn under aktivitetsdagen vi arrangerte.

Da de to ukene hos vertsfamiliene og feltarbeidet der var over, gikk turen videre for å treffe andre organisasjoner litt rundt om i landet. Vi hadde da ett nytt møte med Children international i Antigua og Mayan families ved Lago Atitlan.

Alt i alt vil jeg avslutte med å si at for meg var det ingenting mer verdifullt enn møtene med menneskene jeg traff på reisen. Det å komme så nært noen på så kort tid gjør virkelig noe med en. Det å sitte igjen med så sterkt knyttede bånd til noen som befinner seg på andre siden av jorden, det er en god følelse det til tross for avstanden.

– Vilde, elev på Solidaritet Nord-Sør 2019-2020

Vi bodde ute på landsbygda, i et samfunn hvor de fleste er hjemvendte flyktninger etter borgerkrigen i 1960-1996. Under krigen måtte de flykte til Mexico. Dette er en virkelighet som er fjern fra vår, samtidig som jeg kom nær menneskene der.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *